Lys fremtid for veteranraketten Sojuz

Av Per Olav Sanner

Etter over 40 år i aktiv tjeneste ser det fortsatt ikke ut til at den russiske veteranraketten Sojuz behøver å frykte dimisjon. Starsem, det fransk-russiske selskapet som markedsfører Sojuz internasjonalt, arbeider med å forbedre rakettens nyttelastkapasitet på flere måter.

Starsem ble dannet i 1996, og eies av franske Aerospatiale (35 %), Arianespace (15 %), som er internasjonalt, men som domineres av franske interesser, den russiske Sojuz-produsenten Samara (25 %) og den russiske romorganisasjonen RKA (25 %). Firmaet har hovedkvarter i Suresnes, Frankrike, og har kontrakt med Globalstar om oppskyting av seks raketter med til sammen 24 Globalstar-satellitter i løpet av 1999. Starsem har også kontrakt på å skyte opp ESAs fire Cluster 2-satellitter med to raketter sommeren 2000.

Så langt har Starsem bestilt rundt 10 raketter fra Samara. Samara bygger for tiden omtrent 12 Sojuz-raketter i året, men skal ha kapasitet til å bygge mer enn 30.

To av forbedringene man for tiden jobber med involverer ulike fjerdetrinn for raketten.

Det første av disse heter Ikar, og bygger på et trinn som har vært i bruk på mer enn 30 tidligere ferder. Trinnet bygges av Samara. Ikar skal sette raketten i stand til å plassere 2,5 tonn nyttelast i en 1400 km høy bane.

Det andre nye trinnet kalles Fregat, og bygges av selskapet Lavotsjkin. Fregat gjør det mulig for Sojuz å levere 3,8 tonn nyttelast i den samme banen.

Begge trinnene kan startes flere ganger, hvilket er nødvendig når flere satellitter skal utplasseres under samme oppskyting.

Ikar debuterte under den første Sojuz-oppskytingen av Globalstar-satellitter 9. februar 1999. Fregat skal gjennom et par prøveferder i begynnelsen av 2000 før trinnet tas i operativ bruk under oppskytingene av ESAs Cluster 2-satellitter sommeren 2000.

Starsem vurderer flere utviklingsmuligheter for Sojuz. Én av dem består i å utstyre raketten med det kryogeniske tredjetrinnet HM7B fra dagens Ariane 4-rakett. Tanken er å kombinere Sojuz' lave produksjonskostnader med Ariane-trinnets presisjon under plassering av nyttelast i et forutbestemt punkt i rommet. En slik kombinasjon vil gi Sojuz kapasitet til å sende 3,9 tonn til geostasjonær overføringsbane.

En annen idé som er under vurdering, er å skyte opp Sojuz-raketter fra det europeiske romsenteret i Kourou, Fransk Guyana. Når dagens Ariane 4 fases ut om tre-fire år, vil en oppskytingsrampe bli stående ledig. (Ariane 5 bruker en egen rampe.) Denne kan bygges om for å kunne håndtere Sojuz. Under oppskytinger fra Kourou vil Sojuz' nyttelastkapasitet kunne øke med 25-30 %.

Den dramatiske kapasitetsforbedringen skyldes at Kourou ligger ved omtrent fem grader nord, og derfor gir rakettene god hjelp i startfasen fordi Jordens rotasjonshastighet er størst ved ekvator. I dag skytes Sojuz opp fra oppskytingsbasene Bajkonur i Kazakhstan og Plesetsk i Russland, og disse ligger i trakter rundt 50-60° N, der rotasjonshastigheten er lavere.

Ariane 4 og 5 er begge optimalisert for å sende opp to satellitter om gangen, og er ikke så kostnadseffektive når nyttelasten består av bare én satellitt. Vanlige kommunikasjonssatellitter er i ferd med å bli stadig tyngre, og det er kun et spørsmål om tid før Ariane 4 ikke lenger vil være i stand til å frakte to på én gang. Sojuz vil kunne fylle det kommende tomrommet i Arianespaces oppskytingstilbud ettersom den russiske raketten er et fornuftigere valg økonomisk ved oppskytinger av bare én satellitt.

Videre vurderer man oppgraderinger av dagens Sojuz. En tretrinnsversjon kalt Sojuz 2 og en firetrinnsversjon kalt Sojuz 2 Fregat er under utredning, og vil kunne øke nyttelastkapasiteteten med 10-20 % fra det nåværende nivået.

Felles for de påtenkte endringene er at Starsem ønsker å holde investeringene rundt noen få hundre millioner franc.

Prisen for en Sojuz-oppskyting skal ligge på mellom 35 og 40 millioner dollar. Til sammenligning koster en Ariane 4-oppskyting rundt 95 millioner dollar.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Ikar er et av de nye fjerdetrinnene under utvikling for den russiske Sojuz-raketten. Trinnet brukes blant annet under oppskytingene av Globalstar-satellitter.