Resultater fra siste ESA-toppmøte

Av Arne Mo

Den europeiske romorganisasjonen ESA har lagt frem detaljerte planer for hvordan den mener det skal satses i årene fremover innenfor områdene bæreraketter, telekommunikasjon, jordobservasjon og satellittnavigasjon. Planene ble behandlet på ESAs årlige toppmøte, som ble avholdt i mai.

Det totale budsjettet man har til rådighet i 2000 og 2001 er 2,6 milliarder euro (2,9 milliarder dollar) per år, noe som er i om lag samme størrelsesorden som det man har for inneværende år. I tillegg vil ESA be om å få bevilget et tilsvarende beløp i en femårsperiode for å utvikle den romrelaterte forskningen.

Av de mange prosjektene ESA nå jobber med kan vi nevne følgende:

Satellittnavigasjon (GalileoSat)

Definering av en ny generasjon sivile navigasjonssatellitter i det såkalte Global Satellite Navigation System (GNSS-2). Definisjonsfasen skal avsluttes innen utgangen av 2000, og man skal da beslutte om dette er interessant å gå videre med.

Jordobservasjoner (Earth Oservation Envelope Program)

Dette programmet, også kjent som Living Planet Program, omfatter to komponenter: Et vitenskapelig drevet prosjekt kalt Earth Explorer og et bruker-/markedsrettet prosjekt kalt Earth Watch.

Telekommunikasjon

Den primære komponenten i ESAs satsing på dette området heter Artes (Advanced Research in Telecommunications Systems), og inkluderer en rekke ulike programmer som er planlagt de neste fem årene. Artes-1 skal etter planen være en forsøkskanin for å teste ut ny teknologi, mens oppfølgeren Artes-3 blant annet skal kunne støtte avansert satellittkommunikasjon som multimedia (for eksempel til bruk innenfor telemedisin) og høyhastighetstilkobling til Internett.

Mikrogravitasjon

Her er det også planlagt flere aktiviteter i den kommende femårsperioden. Vi nevner i rask rekkefølge bruk av ballistiske forskningsraketter, bruk av fly i parabolske baner, videre bruk av SpaceHab og utnyttelse av den internasjonale romstasjonen i en tidlig fase.

Ariane 5 Plus

Her ønsker ESA å forsette utviklingen av en versjon av Ariane 5, Ariane 5V, med et øvre trinn som kan startes flere ganger, og etter hvert en ny variant (Ariane 5C-A) med et øvre trinn med kryogenisk drivstoff, noe som vil gi større yteevne.

Vega

ESA vurderer å utvikle en helt ny, rimelig lettvektsbærerakett kalt Vega. Bæreraketten skal kunne løfte nyttelaster på inntil 1000 kg opp i lav jordbane (opp til rundt 700 km) til en pris av mellom 10 og 25 millioner dollar.

I tillegg har ESA mange planer om å utvikle infrastrukturen rundt Ariane 5 samt diverse aktiviteter knyttet til organisasjonens romsenter i Kourou, Fransk Guyana.

Alle disse planene innebærer som alle skjønner forbruk av et ikke helt ubetydelig beløp euro. Allikevel regner sentrale ledere innenfor romindustrien med at man får bevilget en stor del av de nødvendige midlene, slik at de viktigste prosjektene kan fortsette som planlagt. Toppmøtet i mai ga som ventet også disse resultatene med ett viktig unntak.

Toppmøtet ville ikke gi grønt lys til prosjektet med å utvikle Vega. Hovedbegrunnelsen var at prosjektet i dagens form er for kostbart. Flere land, deriblant Tyskland og Frankrike, er svært usikre på konseptet, og ønsker seg et konsept mer likt USAs Pegasus, en luftbåren bærerakett. Italia, derimot, har allerede signalisert at landet vil finansiere 50 % av kostnadene til utviklingen av Vega, og var svært skuffet over beslutningen om å utsette prosjektet. Selskapene Fiat Avio Spa i Torino og Aerospatiale i Paris har undertegnet en samarbeidsavtale om å utvikle den nye bæreraketten, og har blant annet overfor ESA garantert at raketten ikke skal koste mer enn 18,5 millioner euro.

Denne avtalen må ses på som et forsøk på å øve press på medlemslandene slik at de skal godkjenne prosjektet. Dette har foreløpig ikke lykkes 100 %, og i begynnelsen av september kom det en endelig bekreftelse fra franske myndigheter om at de offisielt ikke lenger støtter prosjektet. Onde tunger hevder at Frankrike ikke kan akseptere at andre land (her Italia) tar kontroll over utviklingen innenfor et område det selv tradisjonelt har dominert.

Det ble nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal vurdere de tekniske sidene og lønnsomheten i Vega-prosjektet, som for øvrig er antatt å koste 333 millioner dollar. På bakgrunn av dette vil ESA fatte en beslutning om Vegas videre skjebne i oktober 1999.

De øvrige prosjektene ESA hadde foreslått ble, som tidligere nevnt, stort sett godkjent av toppmøtet, men nesten uten unntak ble samtlige prosjekter beskåret til dels betydelig økonomisk. Dette vil imidlertid ikke ha avgjørende betydning for utviklingen av dem, da beløpene som er bevilget må betraktes som foreløpige summer som vil bli fulgt opp med ytterlige bevilgninger på et senere tidspunkt.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Én av forbedringene av Ariane 5 går ut på å utstyre faststoffrakettene som benyttes i starten med nye, sveisede skjøter for å spare vekt, og dermed øke rakettens løfteevne.

Den foreslåtte lettvektsraketten Vega har ytre trekk som kan minne om den langt større og kraftigere Ariane 4. Vegas tilhengere mener at raketten vil styrke Europas uavhengighet i tilgangen til verdensrommet fordi man per i dag mangler en rakett i denne vektklassen.