Primæroppdraget til Deep Space 1 avsluttet

Av Arne Mo

Den amerikanske romsonden Deep Space 1 (DS1) sto for en aldri så liten bragd 28. juli 1999 da den fløy forbi asteroiden 9969 Braille i en avstand av bare 26 km, det nærmeste en romsonde noen gang har passert et annet romlegeme uten å lande på det. Dette var et ledd i uttesting av den siste av de i alt 12 ulike nye, og til dels revolusjonerende, teknologiene romsonden ble utrustet med (se artikkelen Deep Space 1 - Første sonde i NASAs New Millennium-program i Nytt om Romfart nummer 109, 1999, sidene 20-24.) DS1 har vært en stor suksess fra begynnelse til slutt, og bortsett fra noen mindre problemer underveis, er samtlige 12 teknologier blitt testet ut 100 % etter planen, og vel så det for en del av dem.

Teknologien som ble testet i forbindelse med forbipasseringen av 9969 Braille var et helt nytt navigasjonskonsept, også kalt autonomt navigasjonssystem, AutoNav. Systemet var blitt testet tidligere under ferden, men siste «eksamen» var å la DS1 foreta nødvendige beslutninger og banekorreksjoner helt på egen hånd basert på en hel rekke ulike data som var lastet inn i romsonden på forhånd.

Resultatene fra forbiflyvningen er fortsatt noe usikre, all den stund DS1 hadde visse problemer med å rette kameraet om bord riktig vei under selve passasjen. Mye tyder på at selve passeringen foregikk helt etter planen, og andre instrumenter om bord har samlet inn verdifulle data det vil ta tid å analysere.

Bare 17 timer før DS1 skulle fly forbi 9969 Braille, fikk man problemer med datamaskinen om bord. En feil i dataprogrammet førte til full omstart av datamaskinen om bord, og teamet ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, som har ansvaret for DS1, hadde en stri tørn med å starte alle viktige systemer om igjen og bringe dem tilbake til normal status, noe de klarte 7,5 timer før passeringen. Problemene førte imidlertid til at man mistet en planlagt, automatisk banejustering som skulle ha vært foretatt 12 timer før nærkontakten, uten at dette førte til noen større problemer.

DS1 benyttet AutoNav til å følge Braille optisk ved hjelp av kameraet om bord. Braille er en svært liten asteroide, cirka 1 km x 2,2 km, og dermed vanskelig å få øye på. Den ble således oppdaget ved hjelp av kameraet kun halvannen dag før nærkontakten. Astronomene hadde for øvrig mer enn nok med å beregne asteroidens eksakte baneparametre på grunnlag av størrelsen. Til tross for disse problemene klarte man å oppdage Braille i tide, men man antar at problemene var en viktig årsak til at kameraet om bord ikke klarte å finne igjen objektet, slik at det kunne ta bilder av det under selve passeringen. Det finnes imidlertid to bilder tatt cirka 15 minutter etter nærkontakten som blant annet bekrefter den antatte formen til Braille. Nærkontakten foregikk i en avstand av 207 millioner kilometer fra Solen.

I etterkant har man analysert dataene som DS1 samlet inn under forbipasseringen og funnet ut at sammensetningen av Braille har svært store likhetstrekk med Vesta, som er en av de største asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Selv om Vesta har en bane som er totalt forskjellig fra Braille, utelukker ikke forskerne at Braille rett og slett er en bit av Vesta som på en eller annen måte har brukket løs. En annen teori, som for så vidt er like sannsynlig, er at begge to, sammen med hundrevis av andre legemer, stammer fra et større legeme som en eller annen gang ble brutt opp i mange mindre legemer.

DS1 avsluttet sitt primæroppdrag 18. september, men hvis sonden (og ikke minst ione-motoren) fortsetter å fungere så bra som den har gjort hittil, vil man foreta en til to forbipasseringer av kometer. Kometene anses som mer interessante enn asteroider. Ione-motoren har totalt vært i bruk i mer enn 1800 timer, og har fortsatt 86 % av drivstoffet (xenon) igjen. DS1 startet opp ione-motoren 30. juli for å justere kursen, og hvis alt går etter planen, vil DS1 fly forbi kometene Wilson Harrington i januar 2001 og Borrelly i september 2001.

Tekst til illustrasjoner brukt i artikkelen

DS1 passerte 9969 Braille, asteroiden som tidligere ble kalt 1992KD, den 28. juli 1999, men fotografienes kvalitet ble relativt beskjeden. Asteroiden som er vist her heter Gaspra.

DS1s bilde av Braille viser utstrekningen av asteroiden, med en albedo på omtrent 0,3-0,35. Det kan hende at det er flere objekter som er koplet sammen. Asteroiden er her belyst nedenfra.