Første oppskyting av et Progress-romfartøy

Av Ragnar Thorbjørnsen

Progress 1 ble skutt opp 20. januar 1978 og ble koplet sammen med Saljut 6 to dager senere. Dette nye sovjetiske romskipet er en videreutvikling av Sojuz-romskipet, og det har som oppgave å bringe forsyninger i form av drivstoff, mat og vitenskapelig utstyr til romstasjonen. Progress-romskipet er større enn Sojuz-romskipet, lengden er åtte meter og vekten er 7,02 tonn. Romskipet har ikke solpaneler, og kan derfor ikke operere på egen hånd i mer enn åtte dager. Sammenkoplet med en romstasjon er oppholdstiden i rommet begrenset til en måned. Lastekapasiteten er ett tonn drivstoff og 1,3 tonn andre forsyninger.

Kosmonautene arbeidet i 12 skift for å losse Progress 1. Etter at dette var gjort, ble rakettmotorene til Progress den 5. februar 1978 brukt til å forandre romstasjonens bane. En slik justering var påkrevet fordi Saljut hver dag mister noen meters høyde.

Romskipet ble frakoplet den 6. februar 1978. Etter en prøve av reservesammenkoblingssystemet ble det den 8. februar styrt ned i atmosfæren, der det brant opp. For å spare vekt og frigi mer innvendig lagringsplass, er ikke Progress 1 konstruert for myklanding. Før frakopling ble romskipet lastet med søppel og annet utstyr, som det ikke lenger var bruk for.

I de sovjetiske kommentarene til det nye romskipet heter det også at denne nyskapningen åpner muligheten for bygging av komplekse enheter i rommet.

De to kosmonautene, Romanenko og Gretsjko, har utført en rekke eksperimenter. Blant annet blir det eksperimentert med smelting av metaller i en ovn som ble brakt opp med Progress 1.