Overdrar ESA Ariane til en kommersiell gruppe?

Av Erik Tronstad

I Kan USAs romfergeflåte drives på kommersiell basis? i Smånytt om Romfart nummer 7, 1978 skrev vi at Boeing i USA studerer muligheten for å overta romfergesystemet og drive dette aå kommersiell basis. Innen ESA vurderer man nå en tilsvarende løsning når det gjelder fremtidig administrasjon av bæreraketten Ariane. ESA arbeider med planer om å overføre Ariane-programmet til en mer kommersiell organisasjon og å øke Arianes nyttelastkapasitet. Dette er for å gjøre Ariane mer konkurransedyktig med den amerikanske romfergen.

Centre National d'Etudes Spatiales (CNES, den franske romorganisasjonen) har innledet formelle forhandlinger med de europeiske industrikonsernene som deltar i Ariane-programmet og europeiske representanter i programrådet for Ariane ved ESA, med sikte på å danne en ny organisasjon med navnet Trans Space.

Det antas at alle beslutningsprosesser vil gå betydelig raskere i en slik organisasjon, enn i hvor større avgjørelser krever en stor grad av enighet mellom delegatene fra de 11 landene som utgjør programrådet for Ariane. Ifølge planene skal den nye organisasjonen ha en egen markedsavdeling for å selge satellittplass om bord i Ariane, og en egen finansavdeling som skal kunne ta opp private lån.

Ifølge det opprinnelige forslaget skal aksjene i Trans Space fordeles med 40 % til CNES, 30 % til fransk industri og de resterende 30 % til europeisk industri utenfor Frankrike. Alle de mer enn 50 bedriftene som nå bidrar til Ariane-programmet, vil bli garantert retten til å beholde sin nåværende rolle i programmet.

ESA har også planer om å øke Arianes nyttelastkapasitet, noe som vil redusere prisen per kg nyttelast i bane. Man studerer også muligheten av å berge rakettens første trinn og bruke dette på nytt, noe som ytterligere vil redusere oppskytingskostnadene.

Det første skrittet vil vare å øke trykket i forbrenningskamrene på Viking 4- og 5-motorene med 7,4 %. Man mener dette bare vil kreve en mindre omkonstruksjon av motorene. Samtidig vil kapasiteten til drivstofftanken i det tredje trinnet økes fra 8000 kg til 10 000 kg, selv om bare 9500 kg vil bli brukt til å begynne med. ESA antar at dette vil øke Arianes nyttelastkapasitet til geostasjoner bane fra nåværende 1700 kg til 1950 kg, og at dette kan skje så tidlig som i 1982.

Neste skritt vil være å montere to ekstra faststoffraketter på 7000 kg, sannsynligvis av italiensk fabrikat, og å utnytte fullt ut tredje trinnets drivstoffkapasitet på 10 000 kg. Man regner med at dette vil øke nyttelastkapasiteten til geostasjonær bane til 2300 kg. Den første ferden med en slik Ariane antas å kunne finne sted tidlig i 1983. Totalt er denne økningen i nyttelastkapasiteten beregnet å koste 70 millioner dollar.

Den aller første oppskytingen av Ariane er for øvrig nå utsatt til den 3. november 1979, mens NASA fremdeles har et lite håp om å få opp den første romfergen den 9. november 1979.