Ariane/Marecs

Av Ragnar Thorbjørnsen

Ariane L04 (den fjerde testoppskytingen av ESAs bærerakett) fant sted den 20. desember 1981 fra Frankrikes oppskytingsbase «Centre Spatial Guyanaise» i Fransk Guyana på Sør-Amerikas nordøstkyst. Oppskytingen var vellykket og den europeiske maritime kommunikasjonssatellitten Marecs-A ble plassert i den planlagte banen. Etter dette blir Ariane ansett å være klar for operasjonell tjeneste. Etter at Marecs-A skilte lag med bæreraketten, ble kontrollen overtatt av ESOC (European Space Operations Centre) i Darmstadt i Vest-Tyskland.

Marecs vil forbedre både tilgjengelighet og kvalitet på samband mellom skip og land. Nettopp derfor har Norge engasjert seg mye sterkere i dette prosjektet enn i noe annet romfartsprosjekt. Et foreløpig system har vært i drift siden 1976, basert på de amerikanske Marisat-satellittene. Marecs kan på samme tid ekspedere over 35 land-til-skip og 50 skip-til-land talesamband. Hvert talesamband kan i stedet brukes til 22 telex-samband. Mens Marecs-A dekker Atlanterhavet, vil Marecs-B, som skal opp med neste Ariane, bli plassert over Stillehavet. For dekning over Det indiske hav leies kapasitet i Intelsat V. Dermed vil det være global dekning for samband mellom skip og land.

Marecs er utstyrt med en to-meters karbonfiberantenne for kommunikasjon mellom skip og satellitt, og to hornantenner for overføringer mellom bakkestasjonene og satellitten. Frekvensbåndene som anvendes er 4-6 GHz for bakkestasjon til satellitt og 1,5-1,6 GHz for satellitt til skip. Spesielle frekvenser er avsatt til nødsignaler.

Marecs er en treaksestabilisert satellitt som veier 600 kg. Solcellepanelene produserer 750 W. Levetiden for satellitten er syv år.