NASA inn bakveien med kometsonde

Av Ragnar Thorbjørnsen

Etter at det ble klart for NASA at det ikke ville bli gitt bevilgninger til en sonde som de ønsket å sende mot Halleys komet, begynte man å se seg om etter andre måter å studere kometer på i dette tiåret. Løsningen ble både original og interessant. Istedenfor å utvikle og skyte opp en ny sonde, bruker man en sonde som allerede befinner seg ute i verdensrommet.

Klarsignal for denne måten å gjøre det på ble gitt i våres, og den 10. juni 1982 begynte man å manøvrere sonden, ISEE 3, inn i en ny bane. (ISEE står for «International Sun-Earth Explorer» og prosjektet består av tre sonder, én som ESA har ansvaret for og to NASA-sonder. ISEE 1 og 2 går i bane rundt Jorden.)

ISEE 3, som er en av NASA-sondene, ble skutt opp den 12. august 1978 og plassert i en bane rundt et av Lagrange-punktene mellom Solen og Jorden (se notisen Teleoperator skal bringe Skylab høyere i Smånytt om Romfart nummer 6, 1978). I et Lagrange-punkt vil gravitasjonskraften fra Solen og Jorden virke slik at et tredje legeme med ubetydelig masse i forhold til Solen og Jorden, forblir i en bane rundt punktet.

Dette punktet, som ISEE 3 gikk i bane rundt, befinner seg 1,6 millioner kilometer fra Jorden. I denne posisjonen har ISEE 3 gjort målinger av solvinden. Til dette formålet er sonden utstyrt med magnetometere og detektorer for ladede partikler. Sonden er ikke utstyrt med kameraer.

Endringen i sondens oppgave vil koste mindre enn fem millioner dollar, og mesteparten av dette beløpet vil gå med til å oppgradere NASAs «Deep Space Network» til å kunne ta imot de svake signalene som kommer fra sonden når den på sin kometferd vil bevege seg opptil 96,6 millioner kilometer fra Jorden. Hvis man skulle lage en ny sonde som skulle gjøre det same som ISEE 3, ville prosjektet komme på 200 millioner dollars.

ISEE 3 har allerede vart i drift lenger enn sin forutsatte levetid på tre år. Det er imidlertid ikke Halleys komet som er hovedmål for sonden, men kometen Giacobini-Zinner. Det er meningen at den blant annet skal sendes gjennom halen til denne kometen. Giacobini-Zinner er en gammel og relativt liten komet med omløpstid rundt Solen på omkring 13 år. Den har vært observert siden 1900 og går i bane med aphel innenfor Jupiters bane.

For å komme fram til sitt møte med Giacobini-Zinner, må sonden gjennom en rekke kompliserte manøvere, delvis på grunn av et begrenset forråd av drivstoff. Det er meningen å bruke Månens gravitasjonskraft til å slynge den ut mot kometen. Dette oppnås ved å sende den fem ganger rundt Månen, den femte gangen bare 100 km over måneoverflaten.

Den siste passeringen av Månen vil finne sted den 23. desember 1983 og den 11. september 1985 skal sonden gå gjennom kometens hale, omtrent 3000 km fra hodet på kometen.

Etter passeringen av Giacobini-Zinner skal sonden fortsette mot Halleys komet, men den vil aldri komme nærmere enn 138,4 millioner kilometer. Det vil skje den 31. oktober 1985.

Fra oktober 1982 til slutten av 1983, mens sonden befinner seg i rommet nær Jorden, vil den gjøre målinger av Jordens magnetiske hale. I motsetning til en komets hale er Jordens hale usynlig. Jordens hale dannes også av solvinden - ladede protoner og elektroner fra Solen som fanges opp av Jordens magnetfelt. I en komets hale er det også partikler fra kometen, mens det for Jordens vedkommende er få partikler fra atmosfæren som rives løs og legger seg i halen. Studier av Jordens hale er likevel meget interessante å sammenligne med studier av kometers haler.

Selv om ISEE 3 ikke vil forsyne oss med bilder av noen kometer, vil den gi meget verdifulle bidrag til forskningen omkring kometer, som vil nå et høydepunkt i 1985/1986, når sonder fra ESA, Japan og Sovjetunionen passerer i nærheten av Halleys komet. Takket vare ISEE 3 blir det likevel NASA som skaffer de første observasjoner av en komet på nært hold.