Romfergeferd 51-E avlyst grunnet TDRS-problemer

Av Ragnar Thorbjørnsen

Fundamentale svakheter ved konstruksjonen av Tracking and Data Relay Satellite B (TDRS-B) førte til at romfergeferd 51-E ble avlyst. Ferden ble først utsatt fra 4. til 7. mars 1985 på grunn av et dødt batteri i TDRS-B, som ikke hadde noe å gjøre med den omtalte konstruksjonsfeilen. Ansvarlige for TDRS hadde i noen tid vært klar over at det var visse problemer med TDRS, men trodde dette hadde sammenheng med dataoverføringen, og ikke at det var snakk om en fundamental svakhet ved konstruksjonen. Først 26. februar 1985 fikk ledelsen for romfergeprogrammet beskjed om at problemene var så alvorlige at de kunne føre til avlysning av 51-E. Prøver utført 27. og 28. februar 1985 bekreftet dette. NASA-sjefen, James M. Beggs, avlyste 51-E-ferden 1. mars 1985 etter anbefaling fra TDRS-ledelsen.

Det er ikke kjent i detalj hva som er problemet med TDRS, men det har å gjøre med reaksjonstiden for visse elektroniske kretser i satellittene. Dette kan tyde på at problemet er av liknende art som en tidligere konstruksjonstabbe på TDRS. Denne feilen er nærmere omtalt i avsnittet «Konstruksjonstabbe» i artikkelen «TDRSS» i Nytt om Romfart nummer 27, 1978, sidene 50-52, 67.

Avlysningen av 51-E skaper ytterligere problemer for romfergeprogrammet, i tillegg til de som ble påført ved at 51-C ble utsatt i over én måned. Både oppskytingen av TDRS-B, og TDRS-C som var planlagt skutt opp på 51-L i november 1985, er utsatt på ubestemt tid. Begge disse satellittene er inntil videre fjernet fra timeplanen for romfergeprogrammet, og vil ikke bli tatt inn igjen før man vet mer om hvor lang tid det vil ta å rette opp feilene. Det vil også by på problemer å få dem inn i romfergeprogrammet igjen på grunn av de nyttelastene som allerede er satt opp i 1985 og de meget kritiske oppskytingsvinduene i første halvår av 1986. Dette gjelder romfergeferder hvor det skal foretas observasjoner av Halleys komet, og oppskytingene av Galileo og Ulysses i mai 1986.

Også TDRS 1, som alt er i geostasjonær bane, er bygd med den alvorlige konstruksjonsfeilen som nå er oppdaget. Man har også hatt en del problemer med denne satellitten, og som man først nå da har funnet årsaken til.

Telesat Canadas kommunikasjonssatellitt Anik C-1 som også skulle vært skutt opp på 51-E, vil isteden bli tatt med på 51-D, i tillegg til Leasat-satellitten som allerede er satt opp på denne ferden.

Endringene i romfergeprogrammet har også ført til visse omstokkinger når det gjelder besetningene som skal benyttes. Besetningen som nå skal fly 51-D, er i hovedsak lik 51-E-besetningen. 51-E skulle vært fløyet av Karol J. Bobko, Donald E. Williams, S. David Griggs, Margaret Rhea Seddon, Jeffrey A. Hoffman, Patrick Baudry og Edwin (Jake) Garn. Den eneste som utgår er Baudry, og inn kommer isteden Charles W. Walker, som også fløy på 41-D i 1984. Walker var alt fra starten av satt opp på 51-D. Elektroforeseapparatet som Walker skal betjene var allerede montert om bord i Discovery for bruk på 51-D da 51-E ble avlyst. For at McDonnell Douglas skal kunne holde den timeplanen de har med elektroforeseforsøk, var det svært viktig at de fikk med dette apparatet på 51-D. Derfor ble det besluttet å bytte ut Baudry med Walker. Mer nærliggende hadde det vært å fjerne Garn, som jo stort sett er med som passasjer, og latt Walker få hans plass. Dette gikk ikke fordi det utstyret Baudry trenger til sine forsøk, trenger så mye plass at det ikke ville vært plass til både hans og Walkers utstyr på samme ferd. Baudry vil isteden fly på 51-G tidlig i juni 1985. Denne ferden er planlagt å vare i syv døgn, og vil gi Baudry mer tid til forsøk enn med de fem døgnene 51-D er planlagt å vare.

51-D vil tidligst bli skutt opp 12. april 1985 (se egen notis). Long Duration Exposure Facility (LDEF) som ble utplassert på 41-C i april 1984, vil på grunn av den sene oppskytingen ikke bli hentet inn og tatt med tilbake til Jorden på 51-D, slik planen opprinnelig var. Det vil også bli meget vanskelig å få innpasset en slik nedhenting i de nærmeste romfergeferdene. LDEF kan derfor komme til fortsatt å måtte gå i bane i fra flere måneder til ett år. Siden formålet med LDEF er å utsette forskjellig utstyr og prøver for rommiljøet i lang tid, vil dette ikke by på spesielle problemer.

Den opprinnelige 51-D-besetningen, Daniel C. Brandenstein, John. O. Creighton, Shannon W. Lucid, John M. Fabian, Steven R. Nagel og Gregory Jarvis, vil nå fly 51-G sammen med Baudry.

En medvirkende årsak til at Garn ble satt opp alt på 51-D, er hans arbeidsoppgaver i Senatet i tiden framover. Garn søkte NASA om å få bli med på en romfergeferd alt våren 1981. NASA-sjefen sendte Garn et brev 7. november 1984 hvor Garn ble invitert til å delta på en «inspeksjonstur» med en romferge i rommet. Som formann i underkomitéen i Senatet som behandler NASA-budsjettet, svarte en strålende Garn i et brev til Beggs allerede samme dag (USA må ha verdens mest effektive postverk) at han lenge hadde ventet på en anledning til å få være med på en romfergeferd, og at «en inspeksjonstur er en velbegrunnet og verdifull forløper» for NASAs plan om å sende en lærer opp i rommet. Med denne utrolig raske brevvekslingen startet bråket.

Rådet for de statlige skolene i USA, som har ansvaret for prosjektet med å sende en lærer opp i rommet, truet med å trekke seg fra en pressekonferanse 8. november 1984. Pressekonferansen ble likevel holdt, men kom noe i skyggen av medienes interesse for Garns ferd. NASAs invitasjon til Garn har ført til sterke reaksjoner fra mange hold, og NASA er blitt utsatt for mye og sterk kritikk for dette. Don Fuqua, formann i komit éen for vitenskap og teknologi i Representantenes Hus, har sendt et brev til NASA-sjefen hvor han i skarpe ordelag kritiserer NASAs invitasjon til Garn som upassende. Kritikken har også vært rettet mot Garn for at han har tilbrakt flere uker borte fra det arbeidet han er valgt til å gjøre i Senatet, for å forberede seg på sin tur i rommet.

Blant astronautene i Houston ser man noe sarkastisk på invitasjonen til Garn. På fleip har de laget en invitasjon som sirkulerer blant astronautene, og hvor den som er interessert, inviteres til å komme til Washington for å bli senator - med bare åtte ukers trening.

I tillegg til de mange sterke reaksjonene NASA har fått på grunn av Garn, får organisasjonen også kritikk av Patrick Baudry, men for andre forhold. Den franske astronauten er skuffet over de erfaringene han har gjort i USA, sammenliknet med treningen han gjennomgikk i Stjernebyen ved Moskva som reservekosmonaut for Jean-Loup Chrétien. «Atmosfæren ved Johnson Space Center er ikke som i Stjernebyen,» har han sagt. «Det er ikke så lett her for en utlending. Reglene er ikke så klare.» Baudry sa at treningen og de personlige forholdene har vært fremragende, men at den overordnede planlegging og administrative spørsmål har vært et problem. «Når du er gjest, forventer du et visst minimum, og det minimum har vi ikke fått,» har han sagt.