Romfergeferd 51-B/Spacelab 3

Av Ragnar Thorbjørnsen

Etter de siste opplysninger er oppskyting for 51-B berammet til den 29. april 1985 kl. 19 norsk tid. Ferden skal vare i 6 døgn og 21 timer. Nyttelast er Spacelab 3 med trykkmodul. Nærmere detaljer:

Mary Helen Johnston, Marshall Space Flight Center konkurrerte med van den Berg om én stilling for krystalldyrking, mens Eugene Van Trinh, Jet Propulsion Laboratory konkurrerte med Wang om én stilling for «drop dynamics module».

Man skal blant annet ha med to eller tre aper og 24 rotter om bord i Spacelab. Det skal utføres eksperimenter innen materialprosessering, medisin, atmosfæriske vitenskaper og væskemekanikk samt astronomiske observasjoner.

Blant instrumentene som skal med er Atmospheric Trace Molecule Spectroscopy (ATMOS). Dette består av et spektrometer (som også kalles ATMOS) med meget høy oppløsning og som er følsomt i det infrarøde området fra 2 til 16 mikron. Instrumentet skal observere sammensetningen av den øvre atmosfæren fra toppen av troposfæren opp gjennom mesosfæren, omtrent 15-100 km. Dette vil gi en oversikt over spormolekyler og deres konsentrasjoner. Over 40 forskjellige molekyler vil bli registrert. Framtidige endringer i atmosfærens kjemi kan så sammenliknes mot denne oversikten. Instrumentet pekes mot Solen under soloppganger og -nedganger sett fra romfergen. Solens normale spektrum endres da av absorpsjon i atmosfæren. Sett over jordranden vil absorpsjonslinjene som dannes av molekylene der, kontinuerlig endres etter hvert som instrumentet sveiper over atmosfæren fra øverst til nederst. Den øvre atmosfæren er forholdsvis uniform i sammensetning langs en breddegrad, men varierer med høyde og breddegrad.