Sovjetunionen med ambisiøse planer for videre utforskning av Solsystemet

Av Ragnar Thorbjørnsen

Det var under den 16. årlige måne- og planetkonferansen ved Johnson Space Center at sovjetiske vitenskapsmenn røpet store planer for den kommende tiårsperioden. Opplysningene som ble gitt var uvanlig åpne og skaper ifølge tjenestemenn i NASA og Det hvite hus gode muligheter for senere diskusjoner med tanke på samarbeide om et eller flere prosjekter innen utforskning av Solsystemet. Kanskje kan slike diskusjoner bli et tema for et ventet møte mellom USAs president Reagan og Sovjetunionens generalsekretær Gorbatsjov. Blant de nye prosjekter som ble nevnt var gjenopptagelse av utforskningen av Månen med en ubemannet sonde i polbane, en Mars-sonde med innlagt landsetting av en dattersonde på en av månene til Mars, den første landsetting av en sonde på en av asteroidene samt en ny Venus-sonde. Mars-prosjektet innebærer også formasjonsflygning med en av månene og avfyring av laserstråler mot måneoverflaten for å få «blåst» opp materiale som så kan analyseres av instrumenter i sonden. Mer detaljerte opplysninger om de enkelte prosjekter følger:

• 1988 Mars/Phobos. To laserutstyrte sonder vil bli skutt opp mot Mars i 1988. En av sondene vil gå inn i formasjonsflyvning med Phobos, et sted mellom 50 og 100 meter fra overflaten. Den vil frigjøre en lander som skal være i stand til å hoppe rundt på overflaten til Phobos og sende bilder og andre data. Hvis dette opplegget blir fullt ut vellykket, kan den andre sonden sendes inn i formasjonsflygning med Deimos og utføre det samme ved den månen. Sovjetunionen har ikke sendt sonder til Mars siden 1973. Det ble opplyst at dette prosjektet er satt i gang og at utvikling nå pågår for fullt. Muligens vil tysk og fransk ekspertise bli involvert. Dette prosjektet er betydelig mer ambisiøst enn NASAs planer om en Mars Geoscience/Climatology-sonde som planlegges sendt inn i bane rundt Mars to år etter de sovjetiske sondene.
• 1989-1990 Månen. Det sovjetiske programmet for utforskning av Månen stanset opp i 1976. Nå er man i gang med utviklingen av en stor ny ubemannet sonde som vil bli skutt opp i 1989 eller 1990. Fra polbane vil sonden kartlegge geokjemisk hele måneoverflaten ved hjelp av 13 forskjellige instrumenter. Ingen tidligere amerikanske eller sovjetiske sonder har utført slik kartlegging. Prosjektet har likhetspunkter med et tilsvarende planlagt amerikansk prosjekt (Lunar Geoscience Orbiter) som NASA håpet å få de første bevilgninger til over 1988-budsjettet. Etter det man nå vet om Sovjetunionens planer kan det være grunn til å revurdere behovet for at NASA går i gang med et slikt prosjekt.
• 1991 Venus/Asteroide. Dette prosjektet har forsøksvis fått betegnelsen Vesta og omfatter to sonder som skal sendes opp med samme bærerakett i 1991. En av sondene vil bli sendt direkte mot en asteroide, antagelig Vesta, og der landsette en dattersonde. Den andre sonden vil passere Venus, der den vil landsette en avansert dattersonde som skal fotografere overflaten mens den er på vei ned. Fotograferingen vil ta til i en høyde av flere tusen meter. Modersonden fortsetter mot en annen asteroide for passering. I motsetning til Mars- og Måne-prosjektet, er ikke det sistnevnte prosjektet godkjent for igangsettelse ennå, man er på jakt etter samararbeidspartnere, Frankrike ble nevnt. Prosjektet er diskutert med franske vitenskapsmenn, og man konsentrerte seg da om asteroidedelen av prosjektet.