Skal romfergene få lande på Påskeøya?

Av Ragnar Thorbjørnsen

NASA har rettet en henvendelse til Chile om å få benytte flyplassen på Påskeøya i Stillehavet som nødlandingsplass for romferger. Det er under oppskytinger fra Vandenberg Air Force Base at det kan bli aktuelt med nødlanding på Påskeøya. Den første oppskytingen fra Vandenberg skal etter de siste planer finne sted i mars 1986. Denne henvendelsen har ført til politiske bølger, og det meldes at antiamerikanske og venstreorienterte politikere i Chile ser dette som opptakten til en større amerikansk militær tilstedeværelse på øya, sett i sammenheng med SDI (Strategic Defense Initiative) og utviklingen av romvåpen. Man nevner også faren for at øyas historiske steinstatuer skal bli skadet. Det er ventet at Chiles regjering vil være positivt innstilt til henvendelsen fra USA, men av hensyn til innenlandske forhold i Chile vil man måtte sørge for en god avtale. Det er snakk om en betaling på 20 millioner dollar. Hvis NASA ikke kan bruke Påskeøya som nødlandingsplass, vil det i enkelte tilfeller kunne bety at nyttelastkapasiteten må begrenses. I USA er man vant til å få det som man vil i Sør-Amerika, og NASA har for lengst inngått avtale med et privat firma i Chile, som er godt i gang med å planlegge utbedringsarbeider på den aktuelle landingsstripa. Det legges vekt på at det er snakk om ubetydelige forbedringer og at alle nødvendige arbeider vil bli utført av chilenske firmaer under overoppsyn av de chilenske lufthavnsmyndigheter. Etter NASAs forslag vil landingsstripa bli utvidet fra 2850 meter til 3300 meter. Parkeringsplassen for flyene må utvides slik at det blir plass til både romfergen og NASAs Boeing 747 transportfly samtidig. Flyplassens instrumentlandings- og navigasjonssystem vil bli supplert med mer avanserte systemer. Alle disse oppgraderingene vil beløpe seg til 10 millioner dollar, som i sin helhet vil bli dekket av NASA.