Romfergeferd 51-I: Reparasjon av Leasat F3
Av Ragnar Thorbjørnsen
|
Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 6, 1985 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Oppskytingen var opprinnelig fastsatt til den 24. august 1985, men ble først utsatt på grunn av været og dagen etter på grunn av feil i romfergens reservedatamaskin. Oppskytingen fant til slutt sted den 27. august 1985 kl. 1258. Mannskap på denne ferden var Joe H. Engle, Richard O. Covey, James D. van Hoften, John M. Lounge og William F. Fisher. Nyttelasten bestod av Syncom IV-4 (Leasat F4), Aussat 1 (Australia) og ASC 1 (American Satellite Company). For øvrig skulle astronautene forsøke å reparere en annen Leasat, som ble utplassert på 51-D i april 1985.
Oppskytingen forløp normalt, og Discovery kom inn i en bane på 350 x 166 kilometer. Denne banen ble gjort sirkulær i 350 kilometers høyde 40 minutter etter oppskytingen. Etter planen skulle ASC utplasseres sent samme dag, fulgt av Aussat tidlig neste dag og Leasat tidlig på den tredje dagen.
Både Aussat og ASC er før utplasseringen beskyttet av et deksel. Dekselet er åpent under oppskytingen, men skal lukkes etter at lasteromsdørene er åpnet. Før dekslene lukkes, skal imidlertid astronautene sjekke at satellittenes tilstand er tilfredsstillende. Dette ble gjort for ASC, men de glemte å sjekke Aussat. Dekslene ble lukket etter planen, men da det ble oppdaget at de hadde glemt å sjekke Aussat, måtte dekselet over Aussat åpnes igjen. Under denne operasjonen hang det seg opp i fjernsynskameraet som er montert på manipulatorarmens albue. Astronautene skulle ha påsett at dette ikke skulle kunne skje, men på grunn av en feil i sjekklisten, ble dette ikke gjort på forskriftsmessig måte. Konsekvensen ble at Aussat nå måtte settes ut med én gang, slik at den kunne settes i spinn og dermed utjevne temperaturen slik den operasjonelt fungerer i rommet. Da manipulatorarmen skulle brukes for å fullføre åpningen av dekselet, sviktet en servostyrt forsterker i albuleddet, hvilket førte til at kommandoer til armen ikke lenger kunne gis i datamaskinstyrt modus. Armen måtte nå styres ved at forskjellige brytere en etter en ble slått på for å posisjonere armen riktig. Det var Lounge som styrte armen, og det klarte han uten problemer.
Fire og en halv time etter oppskytingen kunne han begynne å løfte dekselet. Etter ti minutter kunne man begynne å inspisere satellitten, og alt viste seg å være i orden med den. Det ble nå bestemt å sette ut Aussat på det femte omløpet, og ASC på det åttende. Aussat ble dermed satt ut 6 timer og 35 minutter etter oppskytingen, mens ASC ble satt ut etter 11 timer og 10 minutter. For første gang var to satellitter blitt satt ut på samme dag.
Satellittenes PAM-motor ble automatisk tent etter 45 minutter. Denne motoren brukes til å plassere satellittene i en elliptisk overføringsbane til den geostasjonære banen. Syncom IV-4 (Leasat F4) ble satt ut etter planen den 29. august 1985. Leasats motor tente som den skulle og brakte satellitten inn i overføringsbane til den geostasjonære banen.
Noen dager senere fant man ut at det var en alvorlig feil i Leasat F4, noe som gjør satellitten ubrukelig. Feilen antas å ligge i en kabel som går til antennen. Reparasjon utført av astronauter er utelukket fordi romfergen ikke har noen mulighet til å komme opp i den banen Leasat F4 befinner seg i.
Astronautene i Discovery skulle imidlertid nå konsentrere seg om reparasjon av Leasat F3. De første manøvrene for å komme i kontakt med Leasat F3 ble utført av Covey, men det var Engle som fullførte møtet med den defekte satellitten. Dette skjedde på ferdens femte dag, den 31. august 1985.
Fisher og van Hoften bega seg ut i lasterommet, mens Lounge gjorde seg klar til å styre manipulatorarmen. Astronautene hadde en god del problemer med å få kontroll over satellitten, men etter to timer kunne Fisher, som stod i lasterommet med benene hektet fast i stropper, ta tak i Leasat med hendene sine. Van Hoften, stående på plattformen som han hadde montert i enden på manipulatorarmen, hadde i løpet av disse to timene prøvd å få kontroll over Leasat, som hadde en noe ugunstig stilling i forhold til Discovery. Engle brukte en god del mer drivstoff enn planlagt for å manøvrere romfergen slik at det skulle bli lettere for van Hoften å få kontroll over satellitten. Mens Fisher holdt satellitten, som har en vekt på ca 6500 kg, over hodet, fjernet van Hoften plattformen fra enden av manipulatorarmen slik at armen nå kunne bli brukt til å ta tak i Leasat i et nytt håndtak som van Hoften hadde montert. Etter at dette var gjort kunne reparasjonen begynne. Etter 7 timer og 8 minutter tok de pause til neste dag. Så lenge hadde ingen tidligere vært utenfor kabinen, vi ser da bort fra astronautene fra Apollo 17, som tilbrakte 7 timer og 36 minutter ute på Månens overflate under ett av sine opphold utenfor månelandingsfartøyet.
Den 1. september 1985 ble reparasjonsarbeidene fullført i løpet av 1 time og 22 minutter. Man begynte så forberedelsene til å sette ut Leasat igjen. Dette ble gjort omtrent på samme måte som da de brakte den inn. Til slutt måtte van Hoften gi Leasat flere puff for å sette den i rotasjon, men før de kom så langt hadde de hatt en del problemer med å få den i riktig stilling. Det viste seg at dette var fordi romfergens stillingskontrollmotorer ikke var slått av, og da det ble gjort, hadde de ingen problemer. Det vil gå noen uker før vi får vite om reparasjonen har vært vellykket, motoren til Leasat kan nemlig ikke startes før drivstoffet er tint opp, noe som var beregnet å ta mellom én og to måneder. Etter planen skal det skje i slutten av oktober 1985. Discoverys åtte dager lange ferd sluttet med landing ved Edwards Air Force Base den 3. september 1985.
|