Romfergeferd 61-A/Spacelab D-1

Av Ragnar Thorbjørnsen

Den 22. romfergeferden startet kl. 1800 den 30. oktober 1985. Om bord var Henry Hartsfield (kommandør), Steven Nagel (pilot), Guion Bluford, James Buchli, Bonnie Dunbar (ferdspesialister), Reinhard Furrer, Ernst Messerschmid (begge vesttyskere) og nederlenderen Wubbo Ockels (nyttelastspesialister). Det oppstod tidlig problemer med stillingskontrollsystemet og med brenselcellene, men det var ikke så alvorlig at det fikk konsekvenser for gjennomføringen av ferden. Spacelab var denne gangen fyllt av 76 eksperimenter kontrollert fra Vest-Tyskland. Hvis alle eksperimentene sees under ett, kan man si at ferden var mer enn 80 % vellykket. Det oppstod behov for flere reparasjonsarbeider, og situasjonen for mannskapet, som arbeidet på skift 24 timer i døgnet, var til tider ganske stresset. Som en følge av dette kansellerte man en planlagt samtale med den tyske forbundskansleren Helmut Kohl. Kommunikasjonen mellom Spacelab og kontrollsenteret i München skulle etter avtalen med NASA gjennomføres på engelsk, men i enkelte diskusjoner med vitenskapsmenn på bakken måtte man gå over til tysk eller nederlandsk. Da brøt kontrollsenteret i Houston inn for å minne om avtalen. Under landingen prøvde man for første gang styring av nesehjulene uten bruk av bremsesystemet. Også denne gangen landet romfergen ved Edwards Air Force Base i California, men når Columbia lander i slutten av desember, vil det igjen skje ved Kennedy Space Center (KSC). Under Challengers landing 6. november 1985 ble det nå demonstrert at styresystemet virker tilfredsstillende, noe som var et krav for å kunne lande ved KSC igjen.