Nye ulykker rammer USAs romfartsprogram

Av Ragnar Thorbjørnsen

Den 18. april 1986 eksploderte en bærerakett av typen Titan 34D like etter at den hadde forlatt oppskytingsplattformen ved Vandenberg Air Force Base i California. Nyttelast var den siste spionsatellitten av typen Big Bird som var planlagt skutt opp. Også i dette tilfellet var det en faststoffrakett som sviktet, men det ser ikke ut til å ha vært samme feilårsak som da romfergen eksploderte. Eksplosjonen skjedde i en høyde av ca 200 meter, etter 8,5 sekunders ferd, og rakettdeler falt ned over området - også slik at oppskytingsplattformen ble skadet.

Det vil ta fra seks til tolv måneder før oppskytinger med Titan 34D kan komme i gang igjen. Siden romfergen heller ikke vil være tilgjengelig i denne perioden, vil man kunne bli nødt til, i en krisesituasjon, å ta sjansen på å skyte opp en Titan 34D selv om årsaken til feilen ikke er funnet og rettet. Dette henger sammen med at USA er helt avhengig av sine etterretningssatellitter.

Tapet av denne siste Big Bird betyr at USA i de kommende måneder i større grad må basere seg på fly for å skaffe seg den globale oversikt som landets sikkerhetsinteresser tilsier at man må ha. USA har nå bare én etterretningssatellitt i bane. Det er en KH-11, som ble skutt opp den 4. desember 1984. Den har en total levetid på tre til fire år, som den nå er halvveis i.

Romfergene og Titan-rakettene er USAs viktigste oppskytingssystemer for store nyttelaster. En annen viktig bærerakett er Delta-raketten. Det kom derfor som et nytt stort sjokk, da en Delta-rakett feilet under oppskyting den 3. mai 1986. Oppskytingen foregikk fra Cape Canaveral og denne gangen var det en værsatellitt i GOES-serien som gikk tapt. I dette tilfellet var oppskytingen blitt utsatt fra 1. mai på grunn av en lekkasje i en ventil i første trinns motor. Det er foreløpig ikke kjent om denne feilen hadde noe å gjøre med feilen som førte til at raketten feilet den 4. mai.

Delta-raketten steg til værs etter en feilfri nedtelling. Etter 71 sekunder viste imidlertid instrumentene i kontrollrommet at hovedmotoren hadde stoppet. Raketten mistet stabiliteten, og etter 20 sekunder måtte man sende signal om å aktivisere sprengladningene som sørger for å sprenge den i småbiter når det er klart at det er fare for at den vil falle ned over land. Mange setter nå et spørsmålstegn ved NASAs kvalitetskontroll generelt. I NASA sier noen at alle problemene skyldes manglende bevilgninger. Nedskjæringer de senere årene kan synes å ha gått ut over de rutinemessige, men vel så viktige operasjonene, for at NASA skulle få midler til å sette i gang nye prosjekter.