Vellykket amerikansk Delta-oppskyting i SDI-programmet

Av Ragnar Thorbjørnsen

En Delta-rakett som ble skutt opp 5. september 1986, var USAs første vellykkede oppskyting etter Challenger-ulykken i januar. Oppskytingen var et ledd i romvåpenprogrammet SDI (Strategic Defense Initiative). Etter oppskytingen gikk Deltas andretrinn inn i en bane på 222 km x 220 km med en inklinasjon på 28,5°. Etter 45 minutter ble SDI-nyttelasten frigjort. Noe senere avfyrte den sin rakettmotor og økte avstanden til andretrinnet til 190 km, men krysset med jevne mellom trinnets bane, slik at de av og til var nærmere hverandre. Under nærpasseringene ble sensorer i satelliten brukt til å observere andretrinnet mot ulike typer bakgrunn, som rommet, jordhorisonten og forskjellige overflatetyper. Andretrinnet simulerte her en angripende langdistanserakett, og formålet i denne fasen var å se hvor godt sensorene i satellitten kunne oppdage det mot ulike typer bakgrunn.

92 minutter etter oppskytingen av Delta-bæreraketten, ble et Aries/Minuteman andretrinn skutt opp fra White Sands i New Mexico. På fjernsynsbilder som ble overført kunne man se at det infrarøde søkesystemet i SDI-satellitten lett identifiserte det oppstigende Minuteman-trinnet som en varm flekk.

Banene til Deltas andretrinn og SDI-satellitten førte dem så 190 km bort fra hverandre idet de passerte det sentrale Stillehav og Kwajalein Missile Range. Deretter begynte de å manøvrere seg mot hverandre, slik at radaren i SDI-satellitten oppfanget Delta-trinnet. Deretter ble motorene i begge satellittene avfyrt. Delta-trinnet ble manøvrert langs en stabil bane, mens SDI-satellitten hele tiden manøvrerte for å oppnå en «frontkollisjon» med førstnevnte. De kolliderte nær Kwajalein med en relativ hastighet på 10 400 km/t. Dette skjedde rett over en Gates Learjet og en Boeing C-135 fra det amerikanske flyvåpenet som begge var utstyrt med en rekke instrumenter for å observere kollisjonen.

På fjernsynsbilder av kollisjonen, som ble foreviget fra det ene flyet, kan man se to lyse flekker som nærmer seg hverandre og smelter sammen i et strålende lysglimt idet de kolliderte. En konvensjonell sprengladning i det ene fartøyet ble detonert idet kollisjonen fant sted. Dette var for å sikre at de hemmelige sensorene ble helt ødelagt. Kollisjonen skjedde med en nøyaktighet på 15-30 cm.

Eksperimentet karakteriseres som svært vellykket, faktisk mer vellykket enn man hadde turt håpe på.

Den neste Delta-oppskytingen for SDI skal etter nåværende planer skje i november 1987. SDIs usikre budsjettsituasjon kan imidlertid føre til endringer her. Ytterligere to Delta-oppskytinger vil så bli foretatt fram til 1989. I 1990 er det så meningen å skyte opp et partikkelstrålevåpen for nøytrale partikler med romfergen. Etter montering i rommet vil det ha en lengde på rundt 30 m.