Mission to Earth

Av Ragnar Thorbjørnsen

Hvordan skal dette prosjektet omtales på norsk? «Ferd til Jorden» er en dårlig oversettelse, synes vi. «Operasjon Jorden», «Oppdrag Jorden». En av disse kan kanskje brukes. Vi skal ikke foreta det endelige valg, men går over til å se litt i på hva det dreier seg om.

Et slikt prosjekt ble vel egentlig først foreslått av Ride-kommisjonen, som hadde i oppdrag å utrede hva USAs oppgaver innenfor romvirksomhet burde være i de kommende 50 år. Mye av oppmerksomheten da rapporten forelå, ble rettet mot forslagene om å vende tilbake til Månen, samt på noe lengre sikt å gjennomføre en bemannet ferd til Mars. En sentral del av rapporten dreide seg imidlertid om utforskning av Jorden, og da spesielt med henblikk på Jordens miljø og ressurser. Konseptet ble gitt betegnelsen «Mission to Earth». Planene begynner nå å ta form. og det er snakk om å satse mellom 15 og 30 milliarder dollar over de kommende l5 år.

Det er ikke bare USA som vil satse på dette området. Både Europa (ESA) og Japan planlegger prosjekter som vil kunne koordineres med USAs «Mission to Earth». Nylig har også Soyjetunionen reist spørsmål om hvordan de kan bidra.

Hovedoppgavene for hele programmet vil være å registrere endringer i Jordens miljø samt å undersøke i detalj vekselvirkningene mellom luft, sjø- og landområder. Innenfor NASA tror man at en slik storsatsing, sammen med utviklingen av romstasjonen Freedom, vil gi etterlengtet nytt liv til romfartsadministrasjonen i 1990-årene. Politikerne synes å være positive til programmet, til tross for de rekordstore kostnadene. Årsaken er selvsagt at de data man samler inn gjennom dette arbeidet vil ha interesse innenfor en mengde områder, ikke bare for et avgrenset forskermiljø, slik tilfellet er når det gjelder de fleste andre romprosjekter.

En del av satellittene som tenkes å inngå i «Mission to Earth» er allerede på tegnebordet, men skal et slikt program lykkes, må det komme en mer konkret erklæring fra presidenten. Det er ønskelig at programmet får en status som plasserer det i samme kategori som Apollo-prosjektet og det pågående romstasjonsprosjektet. President Bush har ofte uttalt at han støtter tanken om «Mission to Earth», men nå må han vise at de uttalelsene var noe mer enn valgkampprat. Hvis «Mission to Earth» virkelig blir den storsatsingen man håper på, tror mange at folk igjen vil bli mer interessert i å støtte opp om romvirksomheten, fordi resultatene vil angå alle menneskene på Jorden, og fordi vi også vil kunne se direkte anvendelser av de resultatene man kommer fram til. Vi kan imidlertid ikke regne med resultater før nærmere år 2000.

Etter planen vil de første satellittene, som er et direkte resultat av denne satsningen, bli skutt opp i perioden 1996 til 1998. NASA planlegger å be om bevilgninger til instrumentutvikling over 1991-budsjettet. Det er ikke bare NASA som er opptatt av Jordens miljø, som nevnt er dette emnet i ferd med å bli tatt alvorlig av folk flest. I USA har til og med et firma som bygger kraftverk der man bruker kull som brennstoff, innsett at de ikke uten videre kan sette i gang en virksomhet som vil pumpe ut 352 000 tonn karbondioksid i atmosfæren hvert år. Mottrekket er noe originalt, idet man for å bøte på skaden vil finansiere et prosjekt for planting av trær i Guatemala. I løpet av de neste 10 år skal det plantes 52 millioner trær, og det amerikanske firmaet vil bidra med 2 millioner dollar.