STS-34/Galileo

Av Ragnar Thorbjørnsen

Romfergen Atlantis ble skutt opp fra Kennedy Space Center den 18. oktober med romsonden Galileo i lasterommet. Både oppskyting og utplassering av Galileo og IUS (rakett-trinnet som skulle bringe Galileo ut av jordbane) gikk helt etter planen. IUS fungerte også etter programmet, og Galileo er dermed på vei til Jupiter.

Før sin ankomst til bestemmelsesstedet vil sonden passere Venus (i februar 1990) og Jorden, sistnevnte to ganger i løpet av sine to ekstra runder rundt Solen (i desember 1990 og desember 1992). I oktober 1991 vil den passere ca. 1000 km fra asteroiden Gaspra. Man har også en mulighet for passering av asteroiden Ida i august 1993, men det er usikkert om man vil gjennomføre det møtet, da det vil kreve noe ekstra bruk av drivstoff. En endelig avgjørelse vil bli tatt etter Venus-passeringen. Galileo vil gå inn i bane rundt Jupiter i desember 1995.

Den lange reisetiden til Jupiter ble nødvendiggjort av at IUS ikke er kraftig nok til å sende sonden inn i en direktebane. Ved hjelp av gravitasjonskraften fra Venus og Jorden vil man få den nødvendige endring i hastigheten, slik at sonden til slutt kan nå fram til Jupiter.

Galileos to passeringer av Jorden vil stjele energi fra Jorden slik at vår planets hastighet i sin bane reduseres med ca. 15 milliarder milliarddeler km/t. Til gjengjeld vil sonden samtidig øke sin hastighet med totalt 32 000 km/t.

Avfyringen av IUS sørget for at Galileos hastighet i forhold til Solen ble redusert med 14 400 km/t, mens den samtidig fikk en hastighet på 40 000 km/t i forhold til Jorden (unnslipningshastigheten). Galileo faller derfor nå innover mot Venus, der den vil få en hastighetsøkning på nesten 8000 km/t (i forhold til Solen). Ved siste passering av Jorden, i en avstand av bare 300 km, vil sondens hastighet i forhold til Jorden være 48 000 km/t.