Satellitter verden rundt

Av Øyvind Guldbrandsen

Vi tar med et par ubemannede oppskytinger som er foretatt i det siste: 30. november 1994 gikk den første operasjonelle bæreraketten av typen Lang Mars 3A til værs. Både rakett og nyttelast, kommunikasjonssatellitten DHF-3, var bygget i Kina. En annen kommunikasjonssatellitt, Orion 1, ble 29. november 1994 løftet til himmels med en amerikansk Atlas 2A, den 9. vellykkede på rad. Med små antenner festet på husvegger og lignende kan private kunder benytte satellitten til å få formidlet digital kommunikasjon mellom Europa og Nord-Amerika. Den tredje russiske jordressurssatellitten av typen Resurs-01 ble den 4. november 1994 sendt opp i polbane med en Zenit-rakett. En tysk kommunikasjonsnyttelast inngår i satellitten. Andre tysk-russiske satellittprosjekter er også på gang. 31. oktober 1994 sørget en Proton-rakett for å sende opp Elektro, den første russiske geostasjonære værsatellitten, etter års forsinkelser. Elektro kompletterer konstellasjonen til World Meteorological Organization (WMO). Plasseringen over 76° Ø dekker området rundt Det indiske hav. De andre operasjonelle satellittene i WMO-systemet er i øyeblikket en europeisk Meteosat over 0-meridianen, amerikanernes GOES 7 og 8 over henholdsvis 135 og 75° V og en japansk GMS over 140° Ø. Satellittene kringkaster ferdigprosesserte bilder til enhver innen synsvidde og utstyrt med nedlesningsterminal.