Kinesisk stjernesmell

Av Øyvind Guldbrandsen

Kineserne er stolte over å ha oppfunnet fyrverkeriet, men fant liten grunn til å juble da en av deres Lang Marsj 2E-raketter 26. januar 1995 (to dager inn i den kinesiske nyttårsfeiringen) endte nettopp på den måten rundt ett minutt etter at den forlot oppskytingsrampen i Xichang. Først noen dager senere kom det frem at seks innbyggere i en nærliggende landsby omkom som følge av eksplosjonen, antakelig på grunn av vrakrester som falt ned. Ulykken er dermed den verste kjente i det kinesiske romprogrammet. Den skjedde dessuten bare et par uker etter at Kinas nye kommunikasjonssatellitt, DFH-3 (ikke DHF), sviktet i jordbane. Nyttelasten på oppskytingen i januar var Apstar-2, en HS 601 bygget i USA og kjøpt av APT Satellite i Hong Kong. Ved å benytte digital komprimering skulle den kringkaste 100 TV-kanaler over store deler av Asia, samt tilby kommunikasjonstjenester som også ville dekket Øst-Europa, Nord-Afrika og Australia. Før oppskytingen var det kommet protester fra Thailand, som fryktet at to av deres satellitter ville bli forstyrret av sendingene fra Apstar-2. Også forgjengeren, Apstar-1, pådro seg lignende protester i 1994, men dengang ble problemet løst på en mer skånsom måte. Kineserne opplevde likevel ett lyspunkt i januar, da de fikk i stand en avtale som gir dem rett til å skyte opp minst 15 vestlige kommersielle satellitter til geostasjonær bane frem til år 2001. Russernes avtale fra 1993 gir dem rett til bare åtte tilsvarende oppskytinger t.o.m. år 2000.