Apokalypsespire fra Andøya

Av Øyvind Guldbrandsen

Det vakte oppsikt verden over da det russiske nyhetsbyrået Interfaks den 25. januar 1995 meldte at en rakett fra et nordeuropeisk land var skutt ned over russisk territorium. I virkeligheten dreide det seg om en sivil forskningsrakett skutt opp fra Andøya i Vesterålen, og som uten å komme i nærheten av russisk territorium, falt ned 300 km nord for Svalbard etter en vellykket ferd som varte i 23 minutter. Interfaks meldte noe senere at meldingen om nedskyting var feil, men at raketten hadde utløst alarm ved russiske militære radarstasjoner. Dette til tross for at Norge som vanlig hadde varslet om oppskytingen på forhånd. Adskillig oppsikt vakte det også at Russlands president Boris Jeltsin dagen etter episoden nærmest skrøt av at oppskytingen for første gang hadde fått ham til å benytte seg av den såkalte svarte kofferten, som inneholder utstyret presidenten trenger for å gi ordre om å avfyre Russlands atomvåpenarsenaler. Denne gangen begrenset Jeltsin seg heldigvis til kun å benytte utstyret til å kommunisere med militære ledere mens man fulgte rakettens flukt. Det er kommet sterkt sprikende påstander om hvor langt unna man eventuelt var et russisk gjengjeldelsesangrep. Andøya-raketten, en 18,45 m lang tre-trinns Black Brant XII, var med sine 6 tonn dobbelt så tung som den tyngste av de 606 rakettene som tidligere var blitt skutt opp fra Andøya. Den nådde opp i en høyde av 1453 km, rundt 500 km høyere enn den tidligere rekorden. Den 113 kg tunge nyttelasten utførte målinger av felter og partikler i den såkalte polare kløften over Svalbard, hvor linjene i Jordens magnetfelt står vinkelrett på jordoverflaten.