STS-67/Astro-2

Av Øyvind Guldbrandsen

Den hittil lengste ferden i romfergeprogrammet startet med oppskytingen av Endeavour på STS-67 den 2. mars 1995 kl. 01.38, Florida-tid. Dette var den 68. romfergeoppskytingen, og den 11. som ble foretatt om natten. Hovednyttelasten var astronomilaboratoriet Astro-2, som bestod av tre ultrafiolette teleskoper montert på en IPS-plattform (Instrument Pointing System), som igjen var montert i lasterommet. IPS kan rette inn instrumenter mer nøyaktig og stabilt enn romfergen selv er i stand til. Siden ultrafiolett lys blir absorbert av Jordens atmosfære, må astronomiske observasjoner i denne delen av spekteret utføres fra verdensrommet. Besetningen på syv personer, derav to astronomer, jobbet døgnkontinuerlig i to skift. I løpet av ferden utførte man en mengde observasjoner av blant annet kvasarer, det intergalaktiske rom, atmosfærene til Jupiter og Venus samt vulkaner på Io. Det var noen mindre problemer med nyttelasten de første dagene av ferden, men alt i alt gikk det adskillig mer knirkefritt denne gang enn under Astro-1-ferden i desember 1990. Værforholdene ved Kennedy Space Center gjorde at landingen måtte flyttes til Vandenberg AFB i California, hvor Endeavour den 18. mars 1995 kom ned etter 16 døgn og 15 timer i rommet.