Ariane, ERS-2 og Intelsat

Av Øyvind Guldbrandsen

Den 2,7 tonn tunge, avanserte europeiske radarsatellitten ERS-2 ble 20. april 1995 skutt opp med Ariane V72, i dette tilfellet en Ariane 40-versjon, som ikke benytter påspente hjelperaketter. ERS-2 er stort sett identisk med ERS-1, som ble skutt opp i juli 1991, men er i tillegg blant annet utstyrt med et avansert ozonovervåkningsinstrument. ERS-1 er fremdeles i god stand, og man har etter mye om og men fått bevilgninger til å operere begge satellittene i tandem i minst ni måneder etter at ERS-2 i juli er blitt operasjonell. Satellittene går i samme, 780 km høye solsynkrone polbane, med omløpstider på 100 minutter. Den ene følger 50 minutter etter den andre over akkurat de samme områdene på jordoverflaten, noe som muliggjør interferometriske radarobservasjoner og dermed fremstilling av nøyaktige topografiske modeller av jordoverflaten. Norsk engasjement i ERS-prosjektet inkluderer AME Space, som har laget elektroniske komponenter til radarhøydemålerne, Tromsø satellittstasjon og Spacetech, som er med på å lese ned og behandle data fra satellittene, og Forsvarets Forskningsinstitutt, som sammen med tidligere Norsk Data har utviklet CESAR, en av de raskeste datamaskiner i verden til å prosessere bilder av rådata fra SAR-radaren på ERS-satellittene. Den 17. mai 1995 ble Intelsat 706 skutt opp med Ariane V73. Satellitten skal blant annet spre opptil 180 TV-kanaler ut over Sør-Amerika.