Voyager

Av Øyvind Guldbrandsen

Snart 18 år etter oppskytingene blir Voyager 1 og 2 fremdeles fulgt daglig med NASAs store Deep Space Network-antenner. I henholdsvis 120 og 90 timer pr. uke leser man ned data fra sondenes instrumenter, som gjør kontinuerlige observasjoner av solvinden, kosmisk stråling, magnetfelt og lytter etter plasmabølger fra heliopausen. Begge sondene passerte Jupiter og Saturn i 1979-1981, mens Voyager 2 også passerte Uranus i 1986 og Neptun i 1989. Begge er på vei bort fra Solsystemet og vil aldri vende tilbake. Voyager 2 befinner seg nå 6,9 milliarder kilometer fra Jorden, mens den raskere Voyager 1 befinner seg 8,9 milliarder kilometer borte. Voyager 1 vil i januar 1998 passere Pioneer 10 som den fjerneste kunstige gjenstand. En av sondenes viktigste oppgaver nå er å finne heliopausen, grenseområdet der partikkelstrømmen fra det interstellare rom begynner å dominere over solvinden. Man håper at Voyagers observasjoner kan fortsette frem til år 2015. Da vil energiforsyningen fra de termoelektriske plutoniumreaktorene ha blitt så lav at instrumentene ikke lenger kan holdes i drift.