Radarsat skutt opp

Av Øyvind Guldbrandsen

Den kanadiske satellitten Radarsat 1 ble etter en utviklings- og byggetid på 15 år skutt opp med en amerikansk Delta-rakett den 4. november 1995. Radarsat betegnes som verdens første operative radarsatellitt. Tidligere radarsatellitter som Seasat, ERS, Almaz og JERS blir kalt eksperimentelle, da man enten ikke hadde til hensikt, eller ikke klarte, å få dem så økonomiske i drift at man kunne kalle dem operasjonelle. Det mest avanserte radarutstyret som har vært i jordbane, SIR-C/X-SAR, kunne på sine to ferder med romfergen Endeavour bare fungere et par uker til sammen. Radarsat vil starte operative leveranser av radardata til brukere verden over fra januar eller februar neste år. Satellittens viktigste instrument er en SAR-radar, som kan ha en sveipebredde på opptil 500 km, sammenlignet med 100 km for ERS-satellittene. Radaren kan stilles inn på flere moduser, hvor maks oppløsning på 8 m kan oppnås med en sveipebredde på 50 km, mot 100 m oppløsning på 500 km-modusen. På grunn av den store sveipebredden er Radarsat meget interessant for Norge, som vil bruke den til å overvåke sine store havområder for ojeutslipp og utenlandske skip som driver ulovelig fiske. Norsk engasjoment i nedlesning, prosessering, analysering og distribusjon (til Skandinavia) av Radarsat-datene inkluderer Tromsø Satellittstasjon, Spacetec og Informasjonskontroll AS (eiet av Norsk Forsvarsteknologi) og Forsvarets Forskningsinstitutt. Canada har allerede startet bevilgninger til tvillingsatellitten Radarsat 2, som vil sikre kontinuerlige radardata inn i neste århundre. Man ser også på muligheten av å bygge Radarsat 3, en mer avansert type som vil kunne sende radarstråler med frekvenser og varierende polaritet.