Galileo inn i Jupiter-bane, instrumentkapsel returnerte atmosfæredata

Av Øyvind Guldbrandsen

Galileos atmosfærekapsel raste inn i Jupiter-atmosfæren natt til den 8. desember 1995 med en hastighet på 170 700 km/t. På mindre enn to minutter var hastigheten redusert til 3200 km/t på grunn av friksjonen mot atmosfæren. Deretter fulgte utløsning av fallskjermsystemet og frakobling av det hardt prøvede varmeskjoldet, før kapselen via to radiosendere begynte å sende data til Galileo-moderfartøyet, som 15 minutter tidligere hadde passert Jupiter på sitt nærmeste, 215 000 km fra planeten. Alle dataene fra kapselen ble, dersom alt har gått bra, lagret på Galileos båndopptaker. De viktigste dataene ble også lagret i Galileos datamaskinhukommelse. En del av dette ble overført til Jorden fra 9. desember og frem til all kontakt med Galileo opphørte den 13. desember, fordi Jupiter da kom for nær Solen, sett fra Jorden.

Galileo passerte Jupiter-månen Io i en avstand av 892 km, noe nærmere enn opprinnelig planlagt, ca 4,5 timer før passeringen nærmest Jupiter. Galileos første kretsløp rundt Jupiter ble dermed redusert med en uke, noe man har latt være å korrigere for, fordi en uke også er lik den tiden Ganymedes bruker på å kretse en gang rundt Jupiter. Ganymedes er den neste månen Galileo skal passere. Det vil nå skje den 27. juni i stedet for 4. juli 1996. Kontakt med Galileo ventes gjenopprettet rundt 3. januar. I de påfølgende ukene skal resten av dataene fra atmosfærekapselen overføres til Jorden. Hele april vil gå med til å installere ny programvare i Galileos datamaskin. I dette inngår bilde- og andre datakomprimeringsprogrammer, samt programvare som vil øke den maksimale bitoverføringshastigheten mellom Galileo og Jorden fra dagens 16 bps til 160 bps.