Russiskdrevet Atlas

Av Øyvind Guldbrandsen

Det amerikanske aerospace-selskapet Lockheed Martin besluttet i desember 1995 å benytte den russiske rakettmotoren RD-180 på den planlagte bæreraketten Atlas 2AR, som skal erstatte dagens familie av Atlas-raketter. Dermed er russiske rakettmotorer vedtatt brukt på to planlagte amerikanske bæreraketter (se notisen Russiske rakettmotorer i vest i Smånytt om Romfart nummer 7, 1995). Den andre raketten er X-34, som NASA etter mye om og men fikk gjennomslag for å utstyre med rakettmotorer av typen RD-120.

Atlas 2AR skal få litt større nyttelastkapasitet enn dagens Atlas-raketter, i underkant av 4 tonn til GTO, men først og fremst være 25 % billigere. Dette er bl.a gjort mulig ved å redusere antallet rakettmotorer som raketten benytter. Dagens kraftigste Atlas-rakett, Atlas 2AS benytter ni motorer (fire faststoffmotorer som «halvte» trinn, tre som forbrenner parafin/flytende oksygen i første trinn og to kryogeniske motorer i det øvre Centaur-trinnet). 2AR vil kun benytte to motorer: én RD-180 i første trinn og en forbedret RL-10-motor i Centaur-trinnet. Man regner med at den første 2AR-oppskytingen vil finne sted i 1998.

Utviklingen av RD-180 startet ved NPO Energomasj i Russland umiddelbart etter at den ble valgt benyttet til Atlas 2AR. Rakettmotoren er en variant av RD-170, som benyttes i Zenits førstetrinn, men har to brennkamre og dyser (ser ut som to separate rakettmotorer) mot fire på RD-170. Omtrent 70 % av delene er følgelig allerede utviklet til RD-170. Den største jobben blir å utvikle en ny og mindre drivstoffturbopumpe til RD-180. Utviklingskostnadene vil bli delt likt mellom Energomasj og den amerikanske rakettmotorfabrikken Pratt & Whitney, som markedsfører motoren i USA. 2AR er i første omgang beregnet på kommersielle oppskytinger, men vil kunne bli aktuell som bærerakett for amerikanske militære satellitter. Da er imidlertid betingelsen at produkjon av RD-180-motorer skal kunne settes i gang i USA i løpet av en fireårsperiode. Inntil videre skal motorene produseres hos Energomasj, noe som er billigere enn å produsere dem i USA.