Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    T-skjorter
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

EELV-finalistene

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 1, 1997 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det amerikanske luftforsvaret valgte i desember forslagene fra McDonnell Douglas og Lockheed Martin som finalistene til bærerakettprogrammet Evolved Expendable Launch Vehicle (EELV), en familie bæreraketter som skal benyttes til å skyte opp praktisk talt samtlige amerikanske militære satellitter fra litt etter århundreskiftet og omlag frem til år 2020. Firmaene bak forslagene vil få 60 millioner dollar hver for nærmere studier av sine konsepter. Den endelige vinneren vil bli kunngjort våren 1998. Spesifikasjonene for EELV er nyttelastkapasiteter på 1,3-18,6 tonn til lav polbane og opptil 6,8 tonn til geostsasjonær bane. Det kanskje viktigste er at kostnadene pr. vektenhet nyttelast skal reduseres med 25-50 % i forhold til dagens kostnader. Dette skal bli mulig blant annet ved å benytte forskjellige konfigurasjoner av samme bærerakett til alle oppskytinger, uansett baner og vektklasser (unntatt noen av de aller minste, hvor raketter som Pegasus skal benyttes). I dag fordeles USAs militære satellittoppskytinger på Delta-, Atlas- og Titan-raketter. Romfergen skal ikke benyttes til å bringe opp flere militære satellitter. McDonnell Douglas har døpt konseptet sitt Delta 4, og vil eventuelt benytte et helt nytt førstetrinn drevet av flytende hydrogen og oksygen, og som benytter en rakettmotor med 93 % færre deler enn romfergens hovedmotor. Lockheed Martins konsept er basert på Atlas 2AR og en versjon av den russiske rakettmotoren RD-180, som skal kunne bygges i USA. I begge forslagene skal tre sammenbuntede førstetrinn benyttes i den kraftigste versjonen, og derivativer av Centaur og Agena benyttes som øvre trinn, alt etter kapasitetsbehov. De konkurrerende EELV-forslagene kom fra Alliant, som baserte seg på sin SRMU-motor utviklet for Titan 4B, og Boeing, som foreslo å benytte en rakett med to gjenbrukbare romfergehovedmotorer. I og med oppkjøpet av McDonnell Douglas er Boeing imidlertid fremdeles med i konkurransen.

De middels kraftige EELV-rakettene skal være klare i 2002, mens den kraftigste versjonen skal bli operativ fra 2005-2006. USA regner med å ha behov rundt 200 oppskytinger av militære nyttelaster mellom år 2002 og 2020. EELV-rakettene vil etter all sannsynlighet også bli benyttet til et foreløpig ikke nærmere spesifisert antall kommersielle oppskytinger.

 
Forrige notis | Alle SOR 1997 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.