To EELV-familier

Av Øyvind Guldbrandsen

Å få brakt satellitter opp i bane er en kostbar fornøyelse, noe ikke minst det amerikanske forsvaret med sine spesielle behov er klar over. For å gjøre noe med dette utlyste USAF for et par år siden en konkurranse i aerospaceindustrien om å foreslå en ny klasse bæreraketter, betegnet EELV (Evolved Expendable Launch Vehicles - videreutviklede engangsbæreraketter), som skulle redusere oppskytingskostnadene med 25-50 % ved å benytte varianter av samme rakettype til alle nyttelaster, unntatt de absolutt minste (se notisen EELV-finalistene i Smånytt om Romfart nummer 1, 1997).

Men i oktober 1997 godkjente forsvarsminister W. Cohen et forslag om at to EELV-familier skal utvikles og produseres parallelt. I praksis betyr dette at de to EELV-finalistene Lockheed Martin og Boeing (som i vår kjøpte opp den opprinnelige finalisten McDonnell Douglas (se notisen Komet Hale-Bopp på besøk i Smånytt om Romfart nummer 2, 1997)) hver vil få noe under halvparten av de 1,3 milliarder dollar USAF opprinnelig hadde tenkt å tildele vinneren for å utvikle EELV. Resten av utviklingskostnadene må fabrikkene ta av egen lomme, noe som ikke skulle være noe problem siden dette kan tjenes inn igjen ved å også benytte rakettene til kommersielle oppskytingstjenester. Med to konkurrerende EELV-familier håper Pentagon at prisene lettere kan holdes nede og at nyttelaster i mindre grad blir stående i kø på bakken dersom et uhell rammer den ene rakettypen.