Militære oppskytinger
Av Øyvind Guldbrandsen
|
Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 7, 1997 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Slutt på den kalde krigen har ikke gjort slutt på militære aktiviteter i rommet, noe fem amerikanske oppskytinger med militære nyttelaster på drøye to uker i oktober og november skulle tyde på.
Oppskytingen av STEP 4 (Space Test Experiment Platform) med en Pegasus XL 22. oktober 1997 gikk greit, men satellitten gikk tapt, trolig fordi en datafeil hindret solpanelene i å folde seg ut. Under ledelse av USAF (det amerikanske luftforsvaret) var de små STEP-satellittene ment å bringe eksperimenter opp i rommet rimelig. Programmet ble innledet med oppskytingen av den ennå fungerende STEP 0 i 1994, men Pegasus XL-bærerakettene til STEP 1 og 3 mislyktes og STEP 2 havnet i feil bane, hvor den ellers fungerte bra. Flere satellitter er ikke planlagt.
På et annet plan lå Titan 4A-oppskytingen en 15 tonn tung Lacrosse-satellitt fra Vandenberg 23. oktober 1997. Lacrosse er utstyrt med en bildedannende radar som fungerer uavhengig av værforhold eller dag/natt. Bildeoppløsningen er sannsynligvis dårligere enn fotorekognoseringssatellittenes, som kan komme ned på desimeternivå. Dette er den tredje Lacrosse-satellitten som er skutt opp, og erstatter den første, som ble brakt opp på STS-27 i 1988 og kommandert ned i atmosfæren i april i år. Satellittens byggekostnader er mellom 750 millioner og 1 milliard dollar, bærerakettens over 300 millioner dollar.
Den 24. oktober 1997 føk en kommunikasjonssatellitt av typen DSCS 3 (Defense Satellite Communications System) opp mot den geostasjonære banen i en Atlas 2A/Centaur. Satellittene eies av USAF, men benyttes også av Hæren, blant annet i Bosnia.
Den 28. og siste Navstar GPS 2/2A navigasjonssatellitten ble skutt opp med en Delta 2 den 5. november 1997. GPS 2 og 2A skal etter hvert erstattes med GPS 2R-satellitter. GPS er utviklet for militære formål men det er blant sivile brukere rundt om på kloden at systemet virkelig har fått gjennomslag de siste par år.
En «sigint»-satellitt (signal intelligence) ble skutt opp fra Cape Canaveral 7. november 1997. Satellitten er beregnet på å avlytte kommunikasjon blant fremmede makters militære enheter, muligens også å peile inn radarstasjoner. Til dette formål er den rundt seks tonn tunge satellitten utstyrt med en enorm parabolantenne som i utfoldet tilstand er på størrelse med en fotballbane. Satellittkostnadene er omtrent som for Lacrosse, mens Titan 4A-raketten skal ha kostet 414 millioner dollar på grunn av det øvre Centaur-trinnet som brakte satellitten opp i en svært avlang, 12-timers, 63,5° inklinerte «Molniya-bane», med apogeum mer enn 40 000 km over den nordlige halvkule. Tre satellitter av denne typen er dermed operative, synkronisert slik at Jordens nordlige halvkule er under nesten kontinuerlig dekning.
| 
