Iridium komplett, Globalstar, ICO m.fl. følger

Av Øyvind Guldbrandsen

Med Delta 2-oppskytingen av fem nye Iridium-satellitter den 17. mai 1998 fra Vandenberg, California, kunne de ansvarlige for det globale mobiltelefonsystemet (inkluderer også personsøk, fax, m.m.), med Motorola i spissen, feire at Iridium-konstellasjonen (omtalt i blant annet notisene Status for lavbane­global­mobil­telefon-kommuni­ka­sjons­satel­litt­systemer i Smånytt om Romfart nummer 1, 1998, Iridium halvveis i Smånytt om Romfart nummer 6, 1997 og Første Iridium-satellitter skutt opp i Smånytt om Romfart nummer 3, 1997) er komplett, med 72 satellitter i bane. Blant disse inngår seks reservesatellitter, hvilket åpenbart har vært nødvendig, ettersom fem av satellittene allerede har sviktet. Dette er likevel ikke helt uventet. Motorola har funnet det mer lønnsomt å sende satellittene kjapt gjennom samlebåndet (banebrytende som produksjonsmetode for satellitter) og så heller miste noen enn å bruke masse tid på å teste samtlige satellitter på alle tenkelige måter, slik filosofien er med de større og dyrere geostasjonære kommunikasjonssatellittene. Representanter for Iridium LLC regner med å skyte opp rundt seks satellitter i året, primært med kinesiske Lang Marsj-raketter (så sant det ikke blir noe av amerikanske myndigheters nylig foreslåtte eksportsanksjoner mot Kina), for å vedlikeholde konstellasjonen. De to første skal opp allerede i løpet av sommeren 1998.

En haug med Iridium-mobiltelefoner er i ferd med å deles ut til «gode venner» som vil ha dem til fri benyttelse slik at man får testet systemet skikkelig før det introduseres på markedet 23. september 1998.

I vide kretser er man imponert over at Motorola har klart å bygge så mange satellitter så raskt og sende opp samtlige i løpet av ett år. Oppskytingene hittil har fordelt seg på ni Delta 2-raketter à fem satellitter, tre russiske Proton-raketter à syv satellitter og tre Lang Marsj 2C/SD-raketter à to satellitter. Alle oppskytingene har vært vellykkede, hvilket anses som forholdsvis heldig.

I mens biter ansvarlige for det konkurrerende Globalstar-systemet negler før sin neste oppskyting, hvor hele tolv satellitter skal opp med en ukrainsk Zenit-rakett i løpet av sommeren. Zenit har sviktet såpass mye som syv ganger (se for eksempel notisen Rett i nadir med Zenit i Smånytt om Romfart nummer 4, 1997) i løpet av de 29 oppskytinger som er gjort siden introduksjonen på slutten av 80-tallet. Åtte Globalstar-satellitter er foreløpig i bane, skutt opp med to Delta 2-raketter fra Cape Canaveral (satellittene går i lavere inklinerte baner enn Iridium) i henholdsvis februar og april 1998. Konstellasjonen på 56 satellitter (inkludert åtte reserver) skal bli komplett i juni 1999.

Den første satellitten i et tredje globale mobiltelefonsystem, ICO, skal opp i desember 1998. Systemet skal være komplett med 10 satellitter pluss to reserver i to 10 390 km høye baneplan (betydelig høyere enn Iridium og Globalstar) innen utgangen av 2000.

Av andre lignende systemer kan nevnes Ecco og Ellipso, som skal bestå av henholdsvis 46 og 14 satellitter, og som det nå er i ferd med å bli skrapt sammen midler til.