STS-95: Glenn gjør tidenes comeback

Av Øyvind Guldbrandsen

Oppskytingen av romfergen Discovery på STS-95 fant sted den 29. oktober 1998, til stor oppmerksomhet fra både presse og publikum. Oppmøtet på Cape Canaveral ble anslått til minst 300 000 personer, det største dette tiåret. Til stede var også Bill Clinton, faktisk den første amerikanske presidenten som har overvært en romfergeoppskyting. Årsaken til all denne ekstra oppmerksomheten var at 77 år gamle senator John Glenn (se notisen Glenn og Rjumin på nye romferder i Smånytt om Romfart nummer 1, 1998) deltok på ferden. Dette var Glenns andre romferd. Den første foretok han i 1962, da han som første amerikaner i bane rundt Jorden ble folkehelt mer eller mindre på livstid etter en tre kretsløp lang ferd i romkapselen Mercury-Atlas 6/Frienship 7.

Korreksjon: I notisen Alan Shepard (1923-1998) i Smånytt om Romfart nummer 5, 1998 om Alan Shepard skulle det selvfølgelig vært tatt med at Virgil Grissom deltok på Gemini 3-ferden sammen med John Young i 1965.

Med Glenns nye romferd har således alle de seks Mercury-astronautene, med unntak av M. Scott Carpenter (på den fjerde ferden) deltatt på minst to romferder hver. (Donald Slayton, syvendemann i denne første astronautgruppa, kom seg først opp i rommet på ASTP-ferden i 1975.) All nostalgien i forbindelse med Glenns deltakelse ble ytterligere forsterket av at NASA høsten 1998 kunne feire sitt 40-års jubleum, noe som blant annet har gitt seg uttrykk i at STS-95 ble den første ferden med romfergenes nye malingsmønster, hvor NASAs gamle emblem, den blå, runde «kjøttkaka», er påført venstre vinge. NASA-sjef Goldin har uttrykt håp om at dette vil bidra til å vekke opp noe av ånden fra NASAs «gylne tidsalder» på 1960-tallet.

Foruten Glenn deltok seks astronauter på STS-95, inkludert P. Doque, som ble Spanias første romfarer, og C. Mukai fra Japan. Hovednyttelasten var en Spacehab-modul utstyrt for et stort antall medisinske-, biologiske- og mikrogravitasjoneksperimenter. Blant Glenns oppgaver var det å være «prøvekanin» for en rekke medisinske undersøkelser, blant annet for å finne sammenheng mellom aldringsprosesser og kroppens nedbrytning i vektløshet, blitt holdt fram som den beste vitenskapelige forklaringen for å ha ham med. På dietten for Glenn og Mukai stod blant annet en pille inneholdende termometer og radiosender for å fortelle om innvendige kroppstemperaturer.

Friflyveren Spartan 201, utstyrt med flere solteleskoper, fikk sin femte og sannsynligvis siste romferd på STS-95. Kun mindre programvareendringer var blitt gjort siden Spartans forrige ferd, på STS-87 (se notisen STS-87 med mikrogravitasjonslaboratorium i Smånytt om Romfart nummer 7, 1997), da det vitenskapelige utbyttet ble lik null. En granskningskommisjon konkluderte senere med at problemene skyldtes en serie menneskelige blundere som startet med at astronaut Chawla glemte å laste et aktiviseringsprogram over i Spartan før hun løftet den ut av lasterommet med manipulatorarmen. Da hun prøvde å rette opp dette ved å fange den «sovende» Spartan inn igjen, utløste hun gripemekanismen for tidlig slik at Spartan ble dyttet inn i rotasjon. To andre astronauter måtte noen dager senere helt og holdent vie en romvandring, opprinnelig planlagt for andre oppgaver, til å fange Spartan inn med hendene. Mens det før STS-95 kom mange påstander om at Glenn ble valgt ut mer som et PR-jippo enn av vitenskapelige årsaker, ble det etter STS-87 mumlet påstander om at Chawla representerer astronauter som ikke primært er valgt ut på grunn av kvalifikasjonene, men av «politisk korrekte» hensyn (som indiskfødt kvinne gjør hun seg godt på statistikker over NASA-deltakere fra minoritetsgrupper) for å forsøke å tekkes politiker- og lobbygrupper som tradisjonelt er kritiske til hva NASA driver med.

Ellers ble det testet en samling utstyr som skal monteres om bord i Hubble-teleskopet på den tredje service-ferden, STS-103 i juni 2000, inkludert et avansert kjølesystem som inneholder en mengde små deler som roterer med 400 000 omdreininger pr. minutt for å gi vibrasjonsfri nedkjøling av NICMOS, Hubbles nærinfrarøde spektrometer og kamera.

STS-95 ble avsluttet med landing ved Kennedy-romsenteret etter en vellykket ferd på 8 døgn og 21 timer.