Forsinkelser

Av Øyvind Guldbrandsen

I artikkelen Forsinkelser og kanselleringer i Smånytt om Romfart nummer 3, 1998 brakte vi en oversikt over romprosjekter som er blitt rammet av forsinkelser eller kanselleringer. Her følger en oppdatering:

Den internasjonale romstasjonen, eller nærmere bestemt klargjøringen av stasjonens tredje modul, den russiske servicemodulen, lider fortsatt under pengemangel, og NASA sier nå at den muligens ikke vil komme seg opp i rommet før i november eller desember 1999. Modulen er ferdig bygget, men uttestingen ligger etter skjema.

Den amerikanske ICM-modulen (Interim Control Module), kommer ikke til å bli skutt opp dersom servicemodulen kommer opp før århundreskiftet. Det ble tidligere sagt at ICM ville bli skutt opp dersom servicemodulen ble utsatt til etter 1998. ICM skal eventuelt erstatte servicemodulens manøvreringsoppgaver, men inneholder ikke oppholdsrom for besetningsmedlemmer eller livsstøttesystemene.

Romstasjonens to første moduler ble skutt opp i november og desember 1998 (se notisene Første ISS-modul skutt opp i Smånytt om Romfart nummer 7, 1998 og STS-88/ISS-2A: Første ISS-romfergeferd i Smånytt om Romfart nummer 8, 1998).

Chandra-røntgenstråleobservatoriet (CXO), tidligere kjent som AXAF, det tredje av NASAs fire store romobservatorier (etter Hubble-romteleskopet (HST) og Compton-gammastråleobservatoriet (GRO)), har måttet få utsatt oppskytingen enda en gang, denne gang til 9. juli 1999, etter at man oppdaget at det kunne være defekte elektroniske kretser i observatoriet. Det skal bringes opp med Columbia på STS-93. Den siste utsettelsen forskjøv opprinnelig oppskytingsdatoen til mai 1999, men kom dermed i konflikt med STS-96, slik at den måtte utsettes ytterligere.

Et IUS-trinn skal sende Chandra opp i en bane på 10 000 km x 140 000 km hvor den ikke kan nås av romfergen. I motsetning til Hubble-romteleskopet kan den derfor ikke repareres av astronauter når oppskytingen først er foretatt.

Chandra-utsettelsene, sammen med forsinkelsene med den russiske servicemodulen, har hatt store innvirkninger på romfergeprogrammet, med forandringer av datoen både for oppskytinger til den internasjonale romstasjonen og den planlagte tredje Hubble-service-/reparasjonsferden (i år 2000) som resultat. Sammen med gyroproblemer i Hubble-romteleskopet førte dette til at NASA i mars 1999 bestemte seg for å legge inn en ekstra serviceferd til Hubble-romteleskopet allerede i oktober 1999, hvor blant annet alle seks gyroene skal byttes ut. Den fra før planlagte serviceferden vil finne sted ett år senere. Her skal man blant annet ha med seg et nytt kamera til HST.

Landsat 7 er planlagt skutt opp 15. april 1999. Den skal avløse Landsat 5, som ble skutt opp i 1984, men har vist en overraskende seiglivethet til tross for en designet levetid på tre år. Helt siden den mislykkede oppskytingen av Landsat 6 i 1993 (se notisen Landsat 6 tapt i Smånytt om Romfart nummer 6, 1993) har det vært satset på å unngå forsinkelser av Landsat 7, men med en såpass komplisert satellitt er det alltids ett eller annet som ikke virker som eller når det skal.

Terra, tidligere kjent som EOS AM-1, er nå planlagt skutt opp i juli 1999. Tekniske problemer har ført til stadige utsettelser. Landsat 7 og Terra er flaggskipene i NASAs Earth Observing System.

X-33: Den første prøveoppskytingen av forløperen til den foreslåtte gjenbrukbare ett-trinn-til-bane bæreraketten RLV VentureStar skulle opprinnelig ha funnet sted sommeren 1999 (se notisene X-33 VentureStar i Smånytt om Romfart nummer 4, 1996 og X-33 og X-34 i Smånytt om Romfart nummer 2, 1995). Problemer med den nyskapende lineære aerospike-motoren og drivstofftankene har trinnvis ført til utsettelser til sommeren 2000

SBIRS (Space Based InfraRed System), er USAs kommende system av satellitter som skal varsle om missiloppskytinger rundt om på kloden (se notisen SBIRS i Smånytt om Romfart nummer 7, 1996). Det skal avløse dagens geostasjonære DSP-satellitter (Defense Support Program). Den første oppskytingen av en satellitt i SBIRS-high-konstellasjonen (skal bestå av fire dedikerte geostasjonære satellitter samt sensorer to NRO-satellitter i Molnija-baner) er utsatt fra 2002 til 2004, mens oppskytingen av den første av 24 SBIRS-low-satellitter (skal kretse i lave baner) er utsatt fra 2004 til 2006.

I januar 1999 kansellerte man dessuten to demonstrasjonssatellitter til SBIRS-low-prosjektet, etter at over en halv milliard dollar var brukt. Begrunnelsen var å spare penger, men i praksis vil det trolig gjøre SBIRS-programmet dyrere, blant annet fordi man nå står i fare for å oppdage tekniske vanskeligheter senere i utviklingsprogrammet. Også de vedtatte utsettelsene vil føre til reduserte utgifter i starten, men en høyere sluttregning