Vellykket Sea Launch-testoppskyting

Av Øyvind Guldbrandsen

Den første Sea Launch-oppskytingen fant sted fra den Kværner-bygde plattformen Odyssey, plassert nær ekvator i Stillehavet, den 14. mars 1999. Nyttelasten, en 4,7 tonns massemodell av en Galaxy-satellitt, ble presist plassert i en geostasjonær overføringsbane. Modellen var utstyrt med over 130 sensorer som registrerte belastninger den ble utsatt for under oppskytingen.

På grunn av usikkerhet tilknyttet Sea Launch-konseptet var det ingen som hadde tatt sjansen på å plassere noen kostbar, kommersiell satellitt om bord i den ukrainske bæreraketten, som var den første av typen Zenit 3SL, utstyrt med et russisk 3. trinn. Den neste Sea Launch-oppskytingen, planlagt til august eller september 1999, vil bringe med seg en kommersiell nyttelast.

Etter den meget vellykkede testoppskytingen spratt Sea Launch' aksjekurs opp med 10 %. Den nye ledelsen i norske Kværner har imidlertid funnet ut at satellittoppskytinger ikke er noe for dem, og ønsker å selge sin 20 % andel i prosjektet så snart selskapet kan få en akseptabel pris. Kværner har investert totalt 2,9 milliarder kroner i Sea Launch hvilket faktisk er mer enn 20 % av kostnadene til prosjektet.

Oppskytingen er noe feilaktig blitt omtalt som den første fra en plattform i havet, til tross for at flere satellittoppskytinger tidligere er foretatt fra installasjoner i havet: I 1967 ble en amerikansk Scout-rakett benyttet til å skyte opp den italienske satellitten San Marco 2 fra en plattform, også den kalt San Marco, i Det indiske hav knappe 5 km utenfor Kenya-kysten. Flere satellitter ble frem til utpå 1980-tallet skutt opp med Scout-raketter fra denne plattformen. Plattformen var imidlertid fastboltet til havbunnen, til forskjell fra den havgående Odyssey. Men i juli 1998 ble en satellitt skutt opp fra en veldig havgående russisk ubåt som da lå neddykket i Barentshavet. (Se notisen Satellittoppskyting fra russisk ubåt i Smånytt om Romfart nummer 5, 1998.)