Mislykket DSP-oppskyting
Av Øyvind Guldbrandsen
|
Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 3, 1999 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
En Titan 4B-rakett løftet seg fra Cape Canaveral den 9. april 1999. Nyttelast var DSP F19 (Defense Support Program), en satellitt som fra geostasjonær bane skulle registrere og varsle om rakettoppskytinger fra land som amerikanerne frykter kan ha skumle hensikter.
Selve Titan-raketten virket som den skulle og plasserte DSP-satellitten og dens IUS øvre trinn i lav jordbane på 160 km x 640 km. Deretter tente IUS' første trinn og sendte satellitten opp i geostasjonær overføringsbane.
USAF (det amerikanske luftvåpenet) meldte at oppskytingen hadde vært vellykket. «Av sikkerhetshensyn» var det først etter et døgn at USAF fortalte det de hadde visst hele tiden, nemlig at et eller annet hadde klikket da IUS' andre trinn skulle gjøre banen sirkulær. Muligens var det den ytre delen av rakettdysen som ikke felte seg ut som den skulle. Resultatet ble at DSP-satellitten strandet i en geostasjonær overføringsbane hvor den er ubrukelig.
IUS-svikten har resultert i nok en utsettelse for oppskytingen av røntgenobservatoriet Chandra på STS-93 (se notisen Forsinkelser i Smånytt om Romfart nummer 2, 1999). Et IUS-trinn av samme type som det som sviktet skal sende Chandra opp fra romfergens banehøyde og inn i en bane på 320 km x 64 000 km. (Den endelige banen på 10 000 km x 140 000 km skal nås med Chandras egne dyser.) STS-93-oppskytingen var rett før den mislykkede DSP-oppskytingen planlagt å skje den 9. juli 1999. Den nye datoen var ikke offentliggjort da Smånytt om Romfart gikk i trykken.
| 
