Første Dnepr-oppskyting

Av Øyvind Guldbrandsen

En russisk/ukrainsk rakett med betegnelsen Dnepr-1 ble den 21. april 1999 benyttet til å skyte opp den 350 kg tunge, britiske eksperimentelle satellitten UoSAT-12. Dnepr-1 er en ombygget ICBM-rakett (InterContinental Ballistic Missile) av typen R-36M2, i Vesten kjent som SS-18.

Dnepr representerer enda en rakett som opprinnelig ble bygget for, og deretter har stått parat til å sende av gårde en eller flere kjernefysiske sprengladninger som skulle slå ut i blomst over hodet på en eller annen fiende. Og vi snakker nå om selve raketteksemplaret, ikke bare at raketten var av samme type som de som opprinnelig ble utviklet til den slags krigerske/fredsbevarende formål (alt etter hvordan man ser det). I hvert fall for (ex-)supermaktenes del er det jo ellers snarere regelen enn unntaket at bæreraketter for både sivile og militære satellitter er videreutviklede modeller av strategiske rakettvåpen, kjent som ICBM (InterContinental Ballistic Missile).

Det har vært mange andre tilfeller fra de senere år av at ex-sovjetiske ICBM-raketter er blitt ombygd til raketter for satellittoppskytinger (se notisen Dårlig start for Start i Smånytt om Romfart nummer 3, 1995). Blant annet husker vi Start (opprinnelig SS-25), Rokot (SS-19), Sjtil (samme navn) og det ombygde ubåtmissilet RSM-54 (NATO-betegnelse SSN23).

Nesten uten unntak har nyttelastene vært vestlige satellitter. Noen har vel funnet ut at det gir mer mynt i kassa å tilby å sende fiendens satellitter til himmels fremfor å sprenge selve fienden til himmels. Et annet vesentlig poeng er selvsagt START-2 avtalen, som forutsetter destruksjon av et vesentlig antall ICBM-raketter de nærmeste årene. Avtalen gir dog rom for å skyte opp satellitter med en del av de dødsdømte rakettene.