Grissoms Mercury-kapsel funnet

Av Øyvind Guldbrandsen

Romkapselen Liberty Bell 7, også kjent som Mercury-Redstone 4, ble den 2. mai 1999 funnet av en ubemannet miniubåt på rundt 5 km dyp på bunnen av Atlanterhavet. Det er meningen å forsøke å heve kapselen i løpet av sommeren. Det var med denne kapselen Virgil «Gus» Grissom den 21. juli 1961 foretok USAs andre bemannede ballistiske romferd. Ferden inngikk i forberedelsene til USAs «ekte» bemannede romferder, det vil si i bane rundt Jorden. Den første av disse fant sted på den påfølgende bemannede Mercury-ferden (etter ytterligere tre ubemannede Mercury-oppskytinger), med John Glenn i februar 1962. (Se for øvrig notisene STS-95: Glenn gjør tidenes comeback i Smånytt om Romfart nummer 7, 1998, Alan Shepard (1923-1998) i Smånytt om Romfart nummer 5, 1998 og Glenn og Rjumin på nye romferder i Smånytt om Romfart nummer 1, 1998.)

Grissoms ferd varte i kun 16 minutter og var vellykket, bortsett fra at den eksplosive luken av en eller annen grunn ble sprengt bort like etter landingen i havet. Dermed begynte kapselen å ta inn vann og ble etter hvert for tung til at den lot seg berge med helikopter. Bortsett fra Sojuz 1-kapselen og romfergen Challenger, som begge ble smadret, men likevel samlet opp, skal Liberty Bell 7 være det eneste bemannede romskipet (romstasjoner og månelandingsfartøy ikke medregnet) man bokstavelig talt har mistet under eller umiddelbart etter en romferd. Hvor godt man har tatt vare på alle de forskjellige romkapslene etter landingen er imidlertid en annen sak.

Grissom selv berget med nød og neppe livet ved svømming inntil besetningen på et redningshelikopter kom ham til unnsetning. Han gjennomførte en ny romferd sammen med J. Young på den første bemannede Gemini-ferden i mars 1965, men omkom sammen med Ed White og R. Chaffee under Apollo 1-brannen 27. januar 1967. Selv om brannen, som skjedde inne i kapselen, fant sted under en test på bakken, var det ikke mulig å berge astronautene fordi den doble luken til kapselen ikke lot seg åpne raskt nok. Med en luke festet med eksplosive bolter kunne astronautene muligens ha blitt reddet. Men Apollo var ikke utstyrt med noen slik luke. En av grunnene var ironisk nok en følge av erfaringen man gjorde etter Grissoms første romferd, da han jo nesten omkom fordi den eksplosive luken uforvarende ble utløst.