Terra skutt opp

Av Øyvind Guldbrandsen

Jordobservasjonssatellitten Terra, tidligere kjent som EOS AM-1, ble skutt opp til en solsynkron, 98,2° inklinert polbane fra Vandenberg AFB i California med en bærerakett av typen Atlas IIAS den 18. desember 1999. Oppskytingen skjedde 18 måneder etter den opprinnelige planen (se notisene (Forsinkelser i Smånytt om Romfart nummer 2, 1999 og Forsinkelser og kanselleringer i Smånytt om Romfart nummer 3, 1998).

Etter hele 27 måneder på den nyombygde rampen ble dette for øvrig den første gang en Atlas/Centaur-rakett skutt opp fra et annet sted enn Cape Canaveral. Nyttelastens masse på 4,8 tonn (inkl. drivstoff) var også den største til da for en Atlas/Centaur.

Den 1,3 milliarder dollar dyre Terra er den første og mest komplekse av 25 planlagte satellitter i varierende størrelser i NASAs Earth Observing System som er planlagt skutt opp innen utgangen av 2003. Terra bringer med seg en last på fem sett avanserte instrumenter fra USA, Canada og Japan (forsøk på norsk oversettelse av de kronglete betegnelsene i parentes): Aster (termisk emisjon- og refleksjonsradiometer), Ceres (sky- og jordutstrålt energimåler), Misir (multivinkel, bildedannende spektroradiometer), Modis (moderatoppløsnings bildedannende spektroradiometer) og Mopitt (måling av forurensning i troposfæren). Terra er likevel adskillig enklere enn det men opprinnelig planla, da en satellitt på 16 tonn med 17 instrumentsett lå på tegnebordet.

EOS-satellittene skal gjennom en 15-års periode foreta omfattende observasjoner av Jordens atmosfære og land- og havområder. Blant de primære hensiktene med EOS-programmet (som er det viktigste komponentet i programmet «mission to planet Earth») er å få mer pålitelig kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet, som avskoging og klimapåvirkning.

Noen uker etter oppskytingen oppdaget teknikere at problemer med satellittens banejusteringsdyser gjorde det uvisst om satellitten ville klare å manøvrere seg opp i sin planlagte 705 km høye sirkulære bane. Meningen var at Terra skulle ligge i nøyaktig samme bane (i forhold til jordoverflaten) som jordressurssatellitten Landsat 7 (se notisen Landsat 7 skutt opp i Smånytt om Romfart nummer 3, 1999), men følge 40 minutter etter. Flere andre satellitter er planlagt skutt opp, eller kretser allerede i denne banen, inkludert TRMM (se notisen ETS-7/TRMM i Smånytt om Romfart nummer 7, 1997), QuikScat, Meteor-3M/SAGE, ICESat-1, Jason-1 og de kommende EOS-satellittene PM og Chemistry.

I skrivende stund ligger Terras bane om lag 50 km under Landsat 7s og har følgelig også noe kortere omløpstid. Dette vil vanskeliggjøre sammenligning av en del data fra satellittene, selv om Terra i seg selv er fullt brukbar i sin nåværende bane.