TDRS 8 skutt opp

Av Øyvind Guldbrandsen

TDRS 8 (TDRS-H før oppskytingen), den første av tre 2. generasjons TDRS-satellitter, ble sendt opp i geostasjonær overføringsbane fra Cape Canaveral med en Atlas 2A-rakett den 30. juni 2000. Egne dyser brakte satellitten opp i geostasjonær bane, hvor den etter uttesting skal plasseres ved 171° V.

TDRS-systemet (Tracking and Data Relay Satellite - sporing- og dataformidlings satellitt) består av flere geostasjonære satellitter med primær oppgave å formidle datakommunikasjon mellom bakken og viktige satellitter og romfartøy i lav jordbane. 16 programmer benytter seg av TDRS (ventes å øke til 30 de neste par årene), deriblant romfergen, den internasjonale romstasjonen, Hubble-romteleskopet og flere øvrige sivile satellitter, inkludert europeiske og japanske, samt flere amerikanske rekognoseringssatellitter. Med TDRS kan tilnærmet uavbrutt forbindelse finne sted. I «gamle dager» hadde man bare delvis forbindelse med lavbaneromfartøy, til tross for bruk av mange bakkestasjoner spredt rundt på Jorden. TDRS benyttes også av romfergen og ubemannede bæreraketter i oppskytingsfasen.

Oppskytingen av de forrige TDRS-satellittene foregikk med romfergen (betraktelig dyrere enn Atlas) og et øvre IUS-trinn som plasserte dem direkte i geostasjonær bane. Den første fant sted i 1983 (satellitten berget til tross for at IUS´ 2. trinn sviktet), den andre gikk tapt med Challenger i 1986. (TDRS 1 er «pensjonert» men brukes til andre tjenester). De fem øvrige satellittene ble skutt opp mellom 1989 og 1995 og skal benyttes parallelt med de nye.

TDRS 8 kan formidle data fra 18 romfartøy samtidig, mot 14 for de forrige satellittene. Som sine forgjengere opererer den i S- og Ku-båndet (kapasitet på 300 Mb/s), men har også Ka-bånd kapasitet (800 Mb/s) som NASA regner med vil bli mer brukt i kommende år.

TDRS-I og -J er planlagt skutt opp i 2002 og -03.