Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

NASA planlegger oppskyting av to Mars-rovere i 2003

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 5, 2000 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I notisen Reduserte planer i kjølvannet av Mars Surveyor 98 i Smånytt om Romfart nummer 4, 2000 ble det orientert om at NASA måtte velge mellom å enten sende en banesonde eller en landingssonde til Mars i oppskytingsvinduet i 2003. I juli 2000 offentliggjorde NASA at man hadde bestemt seg for å sende landingssonden, som vil ha med seg et Mars-kjøretøy, eller rover. Et ikke helt uventet valg, blant annet sett på bakgrunn av at NASAs ene 2001-sonde til Mars blir en kretsløpssonde. Mer oppsiktsvekkende var det nok at NASA i begynnelsen av august 2000 offentliggjorde at de tar sikte på å sende av gårde to landingssonder, som vil være identiske med hverandre, men lande på vidt forskjellige steder på Mars.

Sondene vil bli skutt opp med hver sin Delta 2-rakett i mai og juni 2003, med direkte landinger på Mars i januar 2004. Under landingene skal aerobager benyttes, slik som med Mars Pathfinder i 1997 (blant annet omtalt i notisene Tidligere Mars-sonder i Smånytt om Romfart nummer 5, 1999 og Slutt for Mars Pathfinder i Smånytt om Romfart nummer 7, 1997). Aerobager er tyngre enn konvensjonelle landingsben, men ansees som mer robust i vanskelig terreng.

Til forskjell fra Mars Pathfinder vil landingsdelene kun ha til oppgave å bringe de solcelledrevne roverne trygt ned på Mars. Alt kommunikasjonsutstyr og alle instrumenter vil være plassert på roverne, som ser ut som forstørrede utgaver av Pathfinders Sojourner. Noen av instrumentene er allerede utviklet til den kansellerte 2001-landeren Athena.

Roverne vil kunne tilbakelegge opptil 100 m om dagen, tilsvarende distansen som Sojourner totalt tilbakela på Mars. Operasjonstiden er tre måneder. Roverne betegnes som robotgeologer og vil være utstyrt med et omfattende sett instrumenter, inkludert et mikroskop, og nok intelligens til å kravle seg forbi hindringer på egenhånd. Igjen vil et av de primære formålene være å lete etter vann.

I 2003 skal også ESAs kretsløpssonde Mars Express skytes opp, medbringende landingskapselen Beagle 2. Det forespeiles en prestisjekonkurranse mellom USA og Europa om hvem sin sonde som eventuelt blir den første til å finne vann.

Kostnadene til NASAs 2003-Mars-prosjekt anslås til 550-600 millioner dollar, forholdsvis mye sammenlignet med de mange «raskere, bedre, billigere»-prosjektene NASA har herjet med siden første halvdel av 1990-tallet. Prosjekter som dog kunne gå litt vel raskt og billig for seg, med totalfiasko som resultat. Et «klimaks» i så henseende var tapene av begge Mars Surveyor 98-sondene (sist omtalt i notisen Mars Surveyor 98: Hva gikk galt? i Smånytt om Romfart nummer 3, 2000). Bruken av to like sonder bekrefter at NASA satser alvorlig på å få til en suksess. Men den høye prioriteringen av det «populære» Mars-programmet vil trolig trekke ressurser fra andre prosjekter.

 
Forrige notis | Alle SOR 2000 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.