Nært for NEAR
Av Øyvind Guldbrandsen
|
Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 7, 2000 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
I artiklene Ulysses innleder nye solpolpasseringer i Smånytt om Romfart nummer 6, 2000, Galileo Millennium Mission i Smånytt om Romfart nummer 6, 2000, Cassini nærmer seg Jupiter i Smånytt om Romfart nummer 6, 2000 og Status for Pioneer og Voyager i Smånytt om Romfart nummer 6, 2000 gjorde vi opp status for alle syv oppskutte romsonder konstruert for ferder til disse delene av Solsystemet. Alle nevnte syv sonder er enten på vei til, er i bane rundt eller har en gang fløyet forbi Jupiter.
Denne artikkelen tar for seg status for de mest aktuelle øvrige interplanetariske sondene (samtlige er amerikanske). Vi starter med NEAR Shoemaker og fortsetter med Mars Global Surveyor, Deep Space 1 og Stardust.
Asteroidesonden NEAR Shoemaker fløy den 26. oktober bare 5,3 km over overflaten til Eros. Anledningen ble naturlig nok benyttet til å gjøre nærobservasjoner av asteroiden.
NEAR gikk inn i en nærmere 400 km høy bane bane rundt Eros i februar 2000 (se notisen NEAR i bane rundt Eros i Smånytt om Romfart nummer 2, 2000). Frem til juli ble baneradiusen gradvis redusert til 35 km, deretter gradvis økt til 100 km i september, for så å bli senket igjen til 50 km til like før nevnte lavoverflyvning i oktober.
Delvis grunnet asteroidens form, men primært rotasjonsaksen helning i forhold til baneplanet, er det vanligvis «mørketid» over deler av overflaten. Av den grunn var det først i slutten av juni 2000 at hele asteroideoverflaten var blitt fotografert. Bildene avslører blant annet færre små kratre og flere kampesteiner spredt rundt på overflaten enn det forskerene hadde forventet utfra nåværende teorier om Solsystemets små legemer.
Det var tidligere på dagen den 26. oktober at NEAR gjorde en banemanøver som endret banen til 50 km x 21 km, hvilket altså brakte sonden få km over et av ytterpunktene på den 33 km avlange asteroiden. NEAR foretok bare ett kretsløp i denne banen fordi man ikke ville ta sjansen på at Eros´ ujevne gravitasjonsfelt skulle sende NEAR på ville veier. Banen ble deretter hevet til 50 km x 200 km.
I desember vil man avgjøre hvorvidt man vil la avslutte NEAR-prosjektet med en «kontrollert kræsjlanding» på Eros i februar 2001. Sonden skal i tilfelle sende data på vei ned, men kontakten vil trolig bli brutt ved landingen.
|