Deep Space 1

Av Øyvind Guldbrandsen

Den videre ferden til Deep Space 1 (DS1) hang lenge i en tynn tråd etter at stjernekameraet, som brukes til å kontrollere sondens stilling i rommet, sviktet i slutten av 1999. En omfattende omprogrammering gjorde sonden i stand til å i stedet benytte et annet kamera, beregnet på vitenskapelige observasjoner, som stjernesensor. Dette var en vanskelig oppgave fordi sistnevnte kamera har et langt smalere synsfelt og følgelig ser betydelig færre stjerner om gangen.

DS1 ble skutt opp i oktober 1998, primært for å teste en rekke nye teknologier, deriblant en ionemotor (se notisen Ionemotoren til Deep Space 1 virker i Smånytt om Romfart nummer 8, 1998), og et automatisk navigasjonssystem Testene har stort sett vært meget vellykkede, erfaringene trolig enda mer verdifulle. Etter den bare delvis vellykkede asteroidepasseringen (se notisen Deep Space 1 forbi 9969 Braille i Smånytt om Romfart nummer 5, 1999) ble ferden utvidet til forbiflyvning av kometene Wilson-Harrington i januar 2001 og Borrely i september samme år

Utviklingen av den nye programvaren tok imidlertid flere måneder, og i denne perioden var det ikke mulig å benytte DS1 sin ionemotor til å utføre de baneendringene som var nødvendige for å få sonden til å passere Wilson-Harrington. I oktober 2000 hadde ionemotoren vært i drift i 4 måneder uten stans. Forbiflyvning av Borrely er dermed innen rekkevidde, så sant ingen større problemer skulle oppstå.