Mange nye små legemer i Solsystemet oppdaget

Av Øyvind Guldbrandsen

Januar 2001-utgaven av Minor Planet Circulars viser at det blir lenge til man slipper opp for legemer i Solsystemet å være først å lande på. Her er 20 957 asteroider nummerert, hvilket krever at man kjenner banen med meget god nøyaktighet. I tillegg har Minor Planet Center (Massachusetts) data på over 90 000 ikke-nummererte legemer.

Det var Kuiper- eller TNO (trans-Neptunian object)-legemet med den innledende betegnelsen 2000 WR106 som fikk nummeret 20 000. Basert på lysstyrken later 2000 WR106 til å være det største av de flere hundre legemer man siden 1992 har funnet som kretser rundt Solen i baner utenfor Neptun. Diameteren er fortsatt høyst usikker; mellom 250 km og 1200 km, alt etter overflatens refleksjonsevne.

Den først oppdagede asteroiden, 1 Ceres, ble funnet i 1801. Kvikk hoderegning med konklusjonen «100 nye asteroider i året i snitt» gir dog et særdeles skjevt bilde av forholdene. Asteroide nummer 10 000 ble ikke katalogisert før i mars 1999. Ny sensorteknologi og automatisering av gjennomføring og tolkning av observasjoner har hovedæren for den kraftige akselereringen av asteroideoppdagelser.

Den som måtte ha pugget antallet måner til hver av planetene kan snart bare gi opp, for også slike oppdages i massevis. Høstsemesteret 2000 ble oppdagelsen av 12 nye måner rundt Saturn annonsert, hvilket bringer antallet opp til 30. I samme tidsrom kom bekreftelsen på at 10 nye måner rundt Jupiter var funnet, i tillegg til en som ble funnet og «mistet» i 1975 og så gjenfunnet i 2000. Dermed kommer Jupiter på andreplass med 28 kjente måner, etterfulgt av Uranus med 21. De nye månene er svært små og kretser lang unna planetene. Teamet som oppdaget Jupiter-månene sier de neste høst, når Jupiter igjen er i opposisjon, planlegger å observere de resterende 3/4 av området rundt Jupiter de ikke fikk observert i denne omgang. Med et kraftigere teleskop «kan vi finne 100 nye måner», ifølge lederen for teamet.