Iridium

Av Øyvind Guldbrandsen

Det er bare et par år siden kommunikasjon i form av telefoni og utveksling av mindre datameldigner fra håndholdte forbrukerenheter via store konstellasjoner av satellitter i lave, inklinerte baner var antatt å skulle bli det helt store (se notisen Lavbanekommunikasjon: Mer oppdatering i Smånytt om Romfart nummer 8, 1998). I praksis viste det seg å bli en særdeles ulønnsom geskjeft, med et samlet tap på rundt 15 milliarder dollar for de fire mest aktuelle prosjektene, som er omtalt i denne notisen, samt i notisene Orbcomm i Romfart Ekspress nummer 4, 2001, Globalstar i Romfart Ekspress nummer 4, 2001 og ICO i Romfart Ekspress nummer 4, 2001.

Selskapet Iridium LLC gikk under konkursbeskyttelsesparagrafen i august 1999. Da man i mars 2000 fortsatt ikke hadde funnet noen til å overta driften av Iridium-systemet så det ut til å være over og ut, og planleggingen av å sende satellittene ned i atmosfæren startet (se notisen Iridium forbereder selvmord i Smånytt om Romfart nummer 3, 2000). Den første Iridium-satellitten brant opp i atmosfæren påfølgende høst. Dette var imidlertid en som hadde sviktet allerede før den kom opp i den tiltenkte banen.

I desember 2000 ble Iridium-systemet likevel kjøpt opp i en konkursauksjon, av et selskap kalt Iridium Satellite LLC. Kjøpesummen var 25 millioner dollar, en halv prosent av de rundt 5 milliarder dollarene det kostet å utvikle og utplassere Iridium-systemet.

30. mars 2001 startet igjen kommersiell drift av Iridium-systemet (etter at Iridium-telefoneiere i et års tid visstnok hadde kunnet ringe gratis til hverandre!). Iridium Satellite LLC har siden annonsert blant annet robuste og relativt små og lette (374 g) Iridium-telefoner og sagt at samtaleprisene ikke skal overskride $1,50/min. Det opprinnelige Iridium LLC skremte bort kundene med svære telefoner (som fortsatt kan brukes) og høyere ($3-7/min) og forvirrende minuttpriser, som blant annet varierte med samtalestrekningen. Men så hadde de også en multimiliarddollarsgjeld å ta hensyn til, i stedet for bare driftskostnadene.

Av de 11 jordstasjonene som opprinnelig ble bygget for å knytte Iridium-satellittene til bakkebaserte telefonnett akter Iridium Satellite LLC bare å operere to, i henholdsvis Italia og Arizona. Global dekning er imidlertid fortsatt mulig fordi Iridium, som det foreløpig eneste av tilsvarende systemer, benytter intersatellittkommunikasjon. Fra 5. juni 2001 er direkte Internett-tilgang tilbudt gjennom Arizona-stasjonen. Hastigheten er på relativt beskjedne 10 kbps, men likevel høyere enn Iridiums 2,4 kbps samtalelink.

En tredje stasjon på Hawaii, som Pentagon har bygget til seg selv, benyttes til avlyttingssikre samtaler for det amerikanske forsvaret, som betaler 72 millioner dollar for tilnærmet fri bruk av Iridium-satellittene over to år. Militære Iridium-telefoner vil ha en krypteringsenhet tilkoblet. Avtalen dekker nesten halvparten av Iridiums driftskostnader og var avgjørende for at Iridium Satellite LLC ville ta over systemet. Globalstar gikk først ut og protesterte mot avtalen, men trakk seg i februar 2001 da protesten kunne hindret dem i å få i stand en tilsvarende avtale med Pentagon.

Totalt er 88 Iridium-satellitter (pluss to «dummy»satellitter) hittil blitt skutt opp, fordelt på 20 oppskytinger som ble foretatt mellom mai 1997 og desember 1998. Alle oppskytingene var vellykkede, men noen av satellittene sviktet etter kort tid. Det er fortsatt nok satellitter i drift til en komplett konstellasjon på 66 satellitter pluss åtte reserver. Iridium Satellite LLC planlegger å skyte opp syv nye satellitter «kommende måneder» for å vedlikeholde systemet.