Mot slutten for Galileo

Av Øyvind Guldbrandsen

Den amerikanske romsonden Galileo passerte den 17. januar 2002, på sitt 33. omløp rundt Jupiter, bare 101 km over månen Ios ekvatorområde, men som flere ganger tidligere ble sondens elektronikk grillet så grundig av de ugjestmilde strålingsforholdene rundt Jupiter at hele nærobservasjonsprogrammet gikk i vasken.

Dette var siste gang Galileo passerte nær noen av Jupiters fire store måner. Passeringsavstanden var valgt for at Ios gravitasjonsfelt skulle sende Galileo inn i ytterligere to avlange kretsløp rundt Jupiter, før sonden faller inn i Jupiter-atmosfæren og brenner opp i september 2003. Dette vil skje uansett om Galileo i mellomtiden skulle slutte å fungere. Poenget er å eliminerer den teoretiske risikoen for at sonden styrter ned på og forurenser månen Europa med mikrober fra Jorden.

I november 2002, ved neste og altså siste perijove (punktet i banen nærmest Jupiter) før den definitive slutten, vil historiens første nærpassering av den lille månen Amalthea, som kretser innenfor Io, finne sted. Av økonomiske hensyn vil imidlertid fjernmålingsinstrumentene (som kameraet og spektrometerne) da for lengst være slått av, men man planlegger å utføre mindre ressurskrevende felt- og partikkelobservasjoner.

Galileo er også omtalt blant annet i notisene SOR, Siste månepassering for Galileo i Romfart Ekspress nummer 7, 2002, Status for noen vitenskapelige romfartøyer i Romfart Ekspress nummer 7, 2001 og Galileo Millennium Mission i Smånytt om Romfart nummer 6, 2000.

Av andre begivenheter i Solsystemet i det siste kan vi nevne:

• Deep Space-1-prosjektet (sist omtalt i notisen Deep Space-1 vellykket forbi komet Borrelly i Romfart Ekspress nummer 6, 2001) ble avsluttet den 18. desember 2001. Sonden etterlates i en bane rundt Solen på 1,30 AE x 1,44 AE, men i en tilstand hvor det skal være teoretisk mulig å gjenopprette kontakten en gang i fremtiden, om ønskelig.
• Mars Odyssey avsluttet aerobrakemanøvrene den 11. januar 2002, etter 332 passeringer gjennom de ytre lagene av Mars' atmosfære. (se notisen Mars Odyssey i bane rundt Mars i Romfart Ekspress nummer 7, 2001). Justeringer av banen fortsatte til 30. januar, med utfolding av bommen med direktivantennen 6. februar. Det minst to år lange observasjonsprogrammet av Mars startet 19. februar 2002.