Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Spot 5 skutt opp

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Romfart Ekspress, nummer 3, 2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det var den tre tonn tunge europeiske - primært franske - jordobservasjonssatellitten Spot 5 som fikk æren av å bli Ariane-nyttelast nummer 200 da den forlot oppskytingsrampen i Fransk Guyana i nesen på en Ariane 42P-rakett (ferd V151, rakett L4112, visstnok den femte siste Ariane 4-raketten), den 4. mai 2002 (om kvelden den 3. mai lokal tid.) I tillegg var den franske radioamatørsatellitten Idefix (oppkalt etter hunden til tegneseriefigurene Asterix og Obelix) med opp, fast montert til Arianes tredjetrinn.

Spot 5 sine primære instrumenter er følgende:

  • HRS (High Resolution Stereoscopic) består av to pankromatiske kameraer. Disse kan rettes hhv. forover og bakover i satellittens bevegelsesretning og dermed avbilde det samme området to ganger med 90 sekunders mellomrom for fortløpende, stereoskopiske (tredimensjonale) bildeopptak. I en annen modus kan HRS-kameraene siktes inn til siden for hverandre på tvers av fartsretningen, slik at synsfeltet fordobles, til 120 km (x 600 km lengde). Oppløsningen til HRG er 10 m.
  • HRG (High Resolution Geometric) består også av to uavhengig styrte kameraer. Disse kan gjøre samtidige opptak i tre visuelle spektralbånd med 10 m oppløsning og 20 m i infrarødt, eller pankromatiske 5 m-opptak. Ved å kombinere to samtidige 5 m-opptak er det mulig å prossessere fram bilder med 2,5 m oppløsning med 60 km synsfeltet i bredden. Det er uklart hvorvidt også HRG kan gjøre to opptak kant-i-kant med totalt 120 km synsfelt.

Satellitten kretser i en 822 km høy solsynkron polbane med eksakt repetisjonssyklus på 26 døgn, men i kombinasjon med Spot 2 og 4, og fordi kameraene kan se til siden for bakkesporet, er «gjenbesøkelsestiden» til et hvert punkt på bakken bare ett døgn for Spot-konstellasjonen.

Spot 5 er også blant annet utstyrt med Vegetasjon-2 (et duplikat av Vegetasjons-instrumentet på Spot 4), samt posisjonsbestemmelsesinstrumentet Doris, som også finnes på Spot 2-4, Topex-Poseidon, Jason-1 og Envisat (mer om disse satellittene i notisene Spot 4 (Ariane V107) i Smånytt om Romfart nummer 2, 1998, Topex-Poseidon i Smånytt om Romfart nummer 6, 1995, Envisat i Romfart Ekspress nummer 2, 2002 og artikkelen Envisat i Romfart nummer 122, 2002, sidene 13-18).

Etter dagens planer blir Spot 5 den siste i serien. Arvtakerne skal bli en konstellasjon av langt mindre, fransk-italienske Cosmo-Skymed/Pleiade-satellitter, med radarer og optiske instrumenter.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle Romfart Ekspress 2002 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.