Neil Alden Armstrong (1930-)

Av Erik Tronstad

Offisielt NASA-bilde av Neil Armstrong, tatt før Apollo 11-ferden. (NASA)

Armstrong har for alltid skrevet sitt navn inn i historien, som det første menneske som satte sin fot på et annet himmellegeme enn Jorden. Det skjedde mandag 21. juli 1969 klokken 03.56.20 norsk tid. Sammen med Edwin Eugene Aldrin hadde han landet i Stillhetens hav på Månen noen timer tidligere, klokken 21.17.42 søndag 20. juli 1969, i månelandingsfartøyet til Apollo 11. Amerikansk tid skjedde både landingen og utstigningen på Månen søndag 20. juli 1969.

Da Armstrong i 1962 ble tatt opp i USAs andre astronautkull, hadde han mange år bak seg som testflyver. Han har prøvefløyet over 200 forskjellige flymodeller, deriblant jetfly, rakettfly, helikoptere og glidefly. Som testflyver prøvde han ut flere banebrytende flytyper, som har betydd mye for utviklingen av både fly- og raketteknologi. Blant dem var rakettflyet X-15.

Sin første romferd gjennomførte Armstrong på Gemini 8, i mars 1966, sammen med David Scott. De to foretok den første vellykkede sammenkoblingen mellom to romfartøyer i rommet, da de koblet Gemini 8 til et ubemannet Agena-trinn. En stund etter sammenkoblingen begynte hele kombinasjonen å rotere ukontrollert. Armstrong og Scott hadde store problemer, men greide å redusere rotasjonen så mye at de fikk koblet Gemini 8 fra Agena. Rett etterpå startet rotasjonene igjen, nå bare med Gemini 8. De var så voldsomme at de to astronautene nesten mistet bevisstheten. Likevel greide de igjen å få kontroll over romfartøyet og oppdaget at problemet lå i en av Gemini 8s stillingskontrollmotorer. Feilen gjorde at de måtte avbryte ferden lenge før det som var planlagt.

Ferden med Apollo 11 var Armstrongs andre og siste romferd. Etter at mange representasjonsoppdrag for NASA i etterkant av ferden var avsluttet, trakk han seg fra astronautkorpset. Privat har han levd et meget stille og tilbaketrukket liv, og omtrent ikke gitt intervjuer.

Sitatet

Sitatet var det Armstrong uttalte idet han avsatte det første fotavtrykket på måneoverflaten, helt ordrett på engelsk: «That's one small step for man, one giant leap for mankind.»

Utsagnet har vært gjenstand for en viss filologisk diskusjon. Armstrong glemte nemlig et lite, men meget viktig ord, faktisk bare bokstaven «a». Når det engelske ordet «man» brukes i ubestemt form, slik Armstong gjorde med «small step for man», har det betydningen mennesket som art, ikke som enkeltmenneske. Slik utsagnet falt, vil en korrekt norsk oversettelse være: «Dette er et lite skritt for mennesket, et kjempesprang for menneskeheten.» (min uthevelse). Det uthevede ordet «mennesket» brukes altså her i betydningen mennesket som art, ikke som enkeltindivid. Og det blir nokså meningsløst, til dels motsigende.

Armstrong fotografert i månelandingsfartøyet på måneoverflaten. (NASA)

Det Armstrong mente å si, var: «That's one small step for a man, one giant leap for mankind.», noe Armstrong bekreftet etter ferden med Apollo 11. Når det står «a man», vil det si «et menneske», i betydningen enkeltmenneske, enkeltindivid. Da blir utsagnet mer meningsfylt, og lyder altså på norsk: «Dette er et lite skritt for et menneske, et kjempesprang for menneskeheten.»

Når mennesker tidligere i historien for første gang hadde satt foten på nytt land, var det nye landet nesten alltid blitt erklært annektert på vegne av en eller annen hersker eller stat. Verken Armstrong eller Aldrin kom med noen slik erklæring om Månen på vegne av USA. Tidligere i romalderen hadde verdens nasjoner innsett at den gamle måten å annektere land på er avlegs. Gjennom FN var det inngått en avtale om det ytre verdensrom, som forbød noe land å erklære områder på andre kloder som sine.

I fremtiden må verdens nasjoner samarbeide når vi inntar nye territorier, i praksis kloder utenfor Jorden. Slik var landingen av Apollo 11 et viktig symbol og en manifestasjon av betydning på dette prinsippet.

Forsøket på å nå Månen mobiliserte det beste i mennesket. Det var bare det gode i mennesket som var med på denne historiske ferden til Månen. Om bord i Apollo 11 var det ingen våpen eller ødeleggelsesmaskiner med på ferden. Det var riktig som det stod på plaketten på den fremre landingsfoten på månelandingsfartøyet: «Vi kom i fred for hele menneskeheten!»

Ferden med Apollo 11 har gitt oss mennesker økt tro på oss selv og på hva vi kan få til, når vi bare arbeider hardt og målbevisst nok for det. Månelandingene brukes ofte som et slags mål på hva som er mulig å oppnå. Utallige personer har utallige ganger, i høyst ulike sammenhenger, uttalt: «Når vi kan dra til Månen, hvorfor kan vi ikke få til X?», der X har vært de forskjelligste ting. Å landsette mennesker på Månen blir her holdt opp som det ypperste mennesket har gjort. Og når vi kan greie det, så må vi da jammen få til X også.

Landingen i Stillhetens hav med Apollo 11 var virkelig, som Armstrong sa, et kjempesprang for menneskeheten. Riktignok løste ikke denne måneferden direkte noen problemer på Jorden. Likevel, at dette nå ble til virkelighet som mennesket alltid har drømt og fantasert om - landingen på Månen - sammen med bevisstheten om at vi er i stand til å beherske dette, det var i sannhet et kjempesprang for menneskeheten.

Bakgrunnsbildet

er tatt nettopp under Apollo 11-ferden. Det viser et av de mange fotavtrykkene Armstrong og Aldrin avsatte under menneskets første besøk på en annen klode enn Jorden. Originalbildet strekker seg ikke så langt til høyre for fotavtrykket som i denne versjonen. Her har jeg lagt til litt overflate utover mot høyre.

Bilde: NASA

Du kan lese mer om Gemini 8 i artikkelen Gemini-programmet, del 3 i Nytt om Romfart nummer 98, 1996, sidene 48-54 og om Apollo 11 i artikkelen 25 år siden Apollo 11 i Nytt om Romfart nummer 90, 1994, sidene 32-40.

Publiseringsdato: 29.05.2003