Virgil Ivan Grissom (1926-1967)

Av Erik Tronstad

Offisielt portrett av Virgil Ivan Grissom (NASA)

Virgil Grissom var en av de syv i USAs første astronautkull. Han fløy den andre bemannede Mercury-ferden, ikke opp i jordbane, men langs en kastebane med landing i Atlanterhavet. Av en eller annen grunn åpnet luken i Mercury-kapselen seg for tidlig etter landing. Kapselen tok inn vann og Grissom måtte komme seg ut tidligere enn planlagt. Også romdrakten tok inn vann. Da han omsider fikk tak i en krok i en line fra et helikopter, hadde han vært svært nære på å drukne. (Les mer om dette i artikkelen Mercury-programmet, del 1 i Nytt om Romfart nummer 99, 1996, sidene 35-43.)

Grissom fløy senere den vellykkede Gemini 3-ferden med John Young i 1965. Han ble så uttatt til å fly den første bemannede Apollo-ferden, med Apollo 1. Sammen med sine medastronauter på den ferden, Edward White og Roger Chaffee, gjennomførte Grissom en bakkeprøve 27. januar 1967. De tre satt i romdrakter inne i Apollo-kapselen, da det plutselig brøt ut brann der. Atmosfæren i kapselen var 100 % rent oksygen. Brannen utviklet seg eksplosivt og alle tre omkom.

Sitatet

Sitatet er en forkortet og konsentrert versjon av en uttalelse Grissom en gang ga. Originalen foreligger i to versjoner, som kan være uttalt ved forskjellige anledninger.

Den ene versjonen lyder slik, på norsk: «Om vi dør, ønsker vi at folk skal godta det. Vi driver en risikabel virksomhet, og vi håper at om det skjer noe med oss, skal det ikke forsinke programmet. Erobringen av rommet er verdt å risikere livet for.» Ordlyden i originalen er: «If we die, we want people to accept it. We're in a risky business, and we hope that if anything happens to us it will not delay the program. The conquest of space is worth the risk of life.»

Den andre versjonen skal Grissom ha uttalt bare tre uker før han omkom i Apollo 1-brannen, og lyder: «Om vi dør, så ikke sørg over oss. Vi driver en risikabel virksomhet, og vi aksepterer de risikoene. Romprogrammet er altfor verdifullt for dette landet til at det kan stoppes særlig lenge, om en ulykke noen gang skulle skje.» Ordlyden i originalen er: «If we die, do not mourn for us. This is a risky business we're in, and we accept those risks. The space program is too valuable to this country to be halted for too long if a disaster should ever happen.»

Bakgrunnsbildet

viser den internasjonale romstasjonen fotografert fra romfergen Endeavour. Bildet ble tatt 2. desember 2002, idet Endeavour forlot romstasjonen på romfergeferd STS-113.

Bilde: NASA

Denne versjonen av bildet er noe manipulert, ved at jordhorisonten er flyttet nærmere romstasjonen. Dessuten er krumningen på Jorden to-tre ganger mindre enn i originalbildet.

«Erobringen av rommet»

De første menneskene tok bosetting i den internasjonale romstasjonen 2. november 2000 (se Sojuz TM-31 koblet til den internasjonale romstasjonen (Kortnytt 2000-180)). Selv om dette er en internasjonal romstasjon, er USA den største bidragsyteren. I den form romstasjonen er planlagt bygd, er den utenkelig uten USAs romfergesystem, som frakter opp nesten samtlige komponenter.

NASA håpet at da den første langtidsbesetningen flyttet inn i romstasjonen, skulle det markere starten på en permanent menneskelig tilstedeværelse i verdensrommet, der besetninger avløser hverandre uten at romstasjonen noen gang er tom for folk.

Den første langtidsbesetningen til romstasjonen ble skutt opp 31. oktober 2000. Om NASA får rett, var 30. oktober 2000 litt historisk: Det var siste dag i menneskehetens tid på Jorden at det ikke var mennesker i verdensrommet. Og John Young og Robert Crippens oppglødde utbrudd fra den første romfergeferden med romfergen Columbia i april 1981 blir omsider virkelighet: «Vi er i rommet for å bli!»

Mindre enn to måneder etter at dette bildet av romstasjonen ble tatt fra Endeavour, fikk vi en tragisk påminnelse om hvilke kostnader og ofre vår tilstedeværelse i rommet kan kreve. Den 1. februar 2003 brant romfergen Columbia opp i atmosfæren over Texas i USA, på vei tilbake til Jorden etter et 16 døgns opphold i jordbane. Alle de syv astronautene om bord omkom.

Publiseringsdato: 17.03.2003