George Herbert Leigh Mallory (1886-1924)

Av Erik Tronstad

Mallory var født, oppvokst og bodde i England. Forholdsvis tidlig fattet han interesse for fjellklatring. I 1920-årene deltok han på de første ekspedisjonene som prøvde å bestige Mount Everest. Fjellet ligger på grensen mellom Nepal og Tibet, og begge landene var denne gangen stengt for vestlige. Etter lange forhandlinger fikk de likevel lov til å komme inn i Tibet.

Første ekspedisjon foregikk i 1921 og var en ren rekognoseringsferd. Det fantes ingen gode karter over området og ingen fra Vesten hadde sett Mount Everest på nært hold. Disse ble de første. I ukevis fartet de rundt blant snø, is og fjell, gjorde seg kjent i området og prøvde å finne ruter som kunne føre mennesker til topps på Mount Everest. De utforsket områder som var totalt ukjente for vestlige mennesker, på en ekspedisjon som nærmest kan sammenliknes med det å dra til Månen.

Året etter, i 1922, var Mallory tilbake i Tibet igjen. Nå var han med på historiens første ekspedisjon som hadde som mål å nå toppen av verdens høyeste fjell. Det greide de ikke. Høyeste punkt de nådde opp til var 8200 m. Det var høyere enn noe menneske før hadde vært på landjorden.

To år senere, i 1924, var han tilbake som deltaker i en ny ekspedisjon. Han kom da til å innta hovedrollen i en av klatrehistoriens mest kjente tragedier.

1924-ekspedisjonen foregikk om våren, før den årlige monsunen gjorde været i Himalaya for dårlig til klatring. De ankom basisleiren på nordsiden av Mount Everest i slutten av april. Fulgt av flere uhell og skader og sykdom for både klatrere og bærere, etablerte de utover i mai 1924 leirer stadig høyere opp, inntil Leir 6 i vel 8100 m høyde. Det ble juni, og de var i ferd med å tape kappløpet mot monsunsesongen.

Flere sentrale klatrere i ekspedisjonen var syke og lenger ned, da Mallory og Andrew Comyn Irvine 7. juni 1924 slet seg opp fra Leir 5 (knapt 7800 m) til Leir 6. Der overnattet de alene. Meningen var at de neste dag skulle gjøre et fremstøt mot toppen.

Om morgenen neste dag bega en annen klatrer, Noel Odell, seg oppover på en dagstur fra Leir 5. Hans formål var å gjøre geologiske undersøkelser, da praktisk talt intet var kjent om geologien nær toppen av verdens høyest fjell. På vel 7900 m kom han til en liten klippe. Odell bestemte seg for å klatre opp klippen, istedenfor å gå rundt den. Da han kom til toppen av den, klarnet det over ham. Han kunne se hele ryggen frem mot toppen og selve toppen av Mount Everest. I en snøbakke langt foran seg så han to skikkelser som beveget seg. Det var Mallory og Irvine. En eller annen gang den morgenen hadde de forlatt Leir 6 for å gjøre et fremstøt mot toppen.

En stund stod Odell og så på dem, inntil en skybanke drev inn og og skjulte de to. Det var siste gang Mallory og Irvine ble sett i live.

Hva skjedde med dem? Nådde de toppen av Mount Everest og var på vei ned da Odell så dem? Det var lenge blant klatrehistoriens store uløste mysterier.

I 1999 ble det organisert en egen ekspedisjon for å lete etter levningene etter Mallory og Irvine. Mallorys døde legeme ble funnet 1. mai 1999, 75 år etter at han omkom. Han ble funnet i omtrent 8200 m høyde. Det anses nå som svært lite sannsynlig at han og Irvine hadde vært på toppen av Mount Everest før de døde.

Sitatet

Etter ekspedisjonen i 1922 vendte Mallory hjem til kone og barn, uten arbeid. I et forsøk på å skaffe inntekter, dro han på en foredragsturne i USA. Etter et av foredragene spurte en journalist Mallory om hvorfor han ønsket å bestige fjellet Mount Everest. Mallorys svar var kort og lakonisk: «Fordi det er der.»

Svaret er blitt berømt og har funnet veien ut av klatrehistorien og over på andre områder. Hadde Mallory i dag vært astronaut og blitt spurt om hvorfor han ønsket å dra ut i rommet, ville kanskje svaret vært så enkelt som: «Fordi det er der.»

Hva Mallory mente med dette svaret, visste han kanskje bare selv. For andre kan det være et utgangspunkt for tanker omkring menneskets natur og utforskertrang.

Bakgrunnsbildet

Bildet viser to galakser, kalt Musene, som er i ferd med å kollidere med hverandre. Den gjensidige gravitasjonspåvirkningen fører til at det er blitt slynget ut store mengder stjerner, gass og støv fra begge, som danner lange «haler» fra modergalaksene.

Bilde: NASA, H. Ford (JHU), G. Illingworth (UCSC/LO), M. Clampin (STScI), G. Hartig (STScI), ACS Science Team og ESA

Du finner mer stoff om Mount Everest i artikkelen MountEverest/Sagarmatha/Chomolungma.

Publiseringsdato: 22.05.2004