Bertrand Arthur William Russell (1872-1970)

Av Erik Tronstad

Russell var en britisk filosof, logiker, forfatter og samfunnskritiker. Han publiserte et stort antall arbeider om logikk, kunnskapsteori, matematikk og mange andre temaer. Mange regner Russell og Kurt Gödel som de to viktigste logikerne på 1900-tallet.

I løpet av en lang og mangeslungen karriere ga Russell mange fundamentale bidrag til matematikkens grunnlag og utviklingen av samtidig formallogikk, samt analytisk filosofi.

Etter flere års arbeider publiserte han i 1903 sitt første betydelige verk, Principles of Mathematics. Arbeidet er et stort bidrag til analysen av matematikkens grunnbegreper. Likevel var dette nærmest bare en forløper til hans kanskje største verk, Principia Mathematica, som han utga sammen med Alfred North Whitehead. Dette kom ut i årene 1910, 1912 og 1913, fordelt over tre bind. Principia Mathematica var epokegjørende og regnes som en klassiker innen moderne logikk.

Mens Russell underviste ved Trinity College i Cambridge, ble han i 1908 valgt inn i Royal Society. Karrieren ved Trinity College så ut til å komme til en brå slutt i 1916, da han ble dømt og bøtelagt for sin antikrigsvirksomhet under den første verdenskrig. Dommen førte til at han ble oppsagt ved Trinity College. I 1918 ble han dømt for andre gang, og måtte da tilbringe et halvt år i fengsel. Der skrev han Introduction to Mathematical Philosophy.

Uten å lykkes prøvde Russell tre ganger å bli valgt inn i det britiske parlamentet, i 1907, 1922 og 1923. Han var gift fire ganger, og beryktet for sine kvinnehistorier. Da broren hans døde i 1931, ble Russell den tredje jarlen av Russell.

Mens Russell underviste i USA i 1930-årene, ble han tilbudt en stilling ved City College i New York. Tilbudet førte til en strøm av protester, og en domstol fastslo i 1940 at Russell var moralsk uskikket til å undervise ved City College.

Ni år etter denne episoden ble Russell i 1949 tildelt den britiske ordenen Order of Merit. Året etter, i 1950, ble han tildelt nobelprisen i litteratur. I mellomtiden var Russell i 1944 blitt valgt til «fellow» ved Trinity College, hvorfra han ble oppsagt i 1916. Under et opphold i Norge i 1948 var Russell utsatt for en flyulykke.

Russells protester mot krig og mot kjernefysiske våpen gjorde ham til et forbilde for idealistiske ungdommer i 1950- og 1960-årene. Sammen med Albert Einstein offentliggjorde han i 1955 Russell-Einstein-manifestet, som krevde en reduksjon i antall kjernefysiske våpen.

I 1957 var Russell en av hovedpersonene bak den første Pugwash-konferansen. Den samlet en rekke forskere, som var bekymret over spredningen av kjernefysiske våpen. Pugwash-bevegelsen ble i 1995 tildelt den ene halvparten av Nobels fredspris.

Da Bevegelsen for kjernefysisk nedrustning ble dannet i 1958, ble Russell dens første president. Så sent som i 1961, nesten 90 år gammel, ble Russell igjen arrestert, nå i forbindelse med protester mot kjernefysiske våpen.

Bak seg har Russell et omfattende og fremragende forfatterskap, noe nobelprisen i litteratur viser. Han skrev både avanserte faglige verker og mer populariserte bøker. Blant Russells mange populærbøker er de to bestselgerne The Problems of Philosophy (1912) og A History of Western Philosophy (1945). Sammen med flere, men mindre kjente, populærbøker om vitenskap har disse to bøkene i stor grad bidratt til å opplyse generasjoner av vanlige lesere. Russell så da også en sterk sammenheng mellom utdannelse, i vid forstand, og sosial fremgang. Han var også sterkt overbevist om at man må basere sine oppfatninger på bevis, ikke på overtro.

Bakgrunnsbildet

Den amerikanske astronauten Harrison Schmitt fotografert i desember 1972 på måneoverflaten. Bildet er tatt på den siste ferden i Apollo-programmet, Apollo 17.

Bilde: NASA

Publiseringsdato: 15.12.2003