Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    T-skjorter
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Sitat

George Bernhard Shaw (1856-1950)

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

George Bernhard Shaw

Shaw var irsk-engelsk dramatiker, litteratur- og musikkritiker, samt delvis politisk aktivist og samfunnskritiker. Innenfor britisk dramatikk regnes han som en av de fremste siden William Shakespeare.

Fødestedet var Dublin i Irland, der han også vokste opp. Faren hadde store alkoholproblemer, noe som gjorde at det var dårlig med penger til å gi George Bernhard noen utdannelse. Han gikk på lokale skoler, men studerte aldri ved noe universitet og var stort sett selvlært. George Bernhard ble selv vegetarianer og skydde både alkohol og tobakk.

Etter å være født og oppvokst i Dublin i Irland, flyttet han i 1876 til London. Drømmen var å bli forfatter. I løpet av syv år skrev han fem romaner, som alle ble refusert av utgivere. Derimot gjorde han det i denne tiden bra som journalist.

I 1882 hørte Shaw et foredrag av amerikaneren Henry George. Foredraget gjorde et sterkt inntrykk på Shaw og gjorde ham til en ivrig sosialist, som begynte å studere Karl Marx' skrifter. Dog mente Shaw at forandringer måtte komme gradvis, ikke via en revolusjon. I 1884 ble han medlem av Fabian Society, der han bidro til å kjempe for sosialistiske tanker. Shaw holdt foredrag om sosialisme på gatehjørner og bidro til å distribuere sosialistisk litteratur. Slik trente han seg opp til en stor taler, og ble en av Englands mest ettertraktede talere.

George Bernhard Shaw

Henrik Ibsens skuespill hadde stor innvirkning på Shaws tenkning og deler av hans forfatterskap. Til sommermøtet i Fabian Society i 1890 skrev han The Quintessence of Ibsenism, der han omtaler Ibsen som en pioner. Shaw beundret Ibsen for den djerve og realistiske måten Ibsen behandlet samtidsproblemer på.

Hans første skuespill ble oppført ved et teater i New York i 1897. Deretter ble mange av hans skuespill oppført i England. Flere av hans skuespill bærer preg av Shaws sterke samfunnsengasjement og retter skarpe blikk mot forhold i samtiden som han finner kritikkverdige.

Sammen med andre forfattere kjempet Shaw mot sensuren i England. Ett av hans skuespill ble for øvrig forbudt av den statlige sensuren.

En av Shaws store suksesser var skuespillet Pygmalion fra 1914. Samtidig som det er en fremragende og romantisk komedie, gjenspeiler det Shaws sterke interesse for fonetikk. Skuespillet danner grunnlaget for operetten My Fair Lady fra 1956 av A. J. Lerner med musikk av F. Loewe, som også ble en stor suksess.

Hans fremragende forfatterskap førte til at Shaw i 1925 ble tildelt nobelprisen i litteratur.

Shaw giftet seg i 1898 med den velstående Charlotte Payne-Townshend. De forble gift inntil hun døde i 1943, selv om Shaw av og til ble knyttet til andre kvinner.

I løpet av sin lange karriere skrev Shaw over 50 skuespill. Han fortsatte å skrive selv etter at han hadde fylt 90 år.

Andre sitater fra Shaw

Shaw hadde et kritisk blikk på mye i livet og i sin samtid. Denne holdningen skinner gjennom i flere sitater fra ham, som:

  • «Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg. De kan ha helt andre preferanser.»
  • «Demokrati innebærer at de mange inkompetente velger de få korrupte.»
  • «Patriotisme er din overbevisning om at dette landet er alle andre overlegent, fordi du ble født i det.»
  • «Fornuftige mennesker tilpasser seg til verden. Ufornuftige mennesker prøver å tilpasse verden til dem. Følgelig er all fremgang avhengig av ufornuftige mennesker.»
  • «Sørg for å få det du liker, ellers kan du bli tvunget til å like det du får.»

Bakgrunnsbildet

Et romfartøy svever forbi Jupiter-månen Io, med en aktiv vulkan nede til venstre. I bakgrunnen ses litt av Jupiter. Romfartøyet er laserdrevet. Fra en kraftig laser et sted ute til venstre, kommer en laserstråle mot romfartøyet. Der konsentreres den og brukes til å varme opp drivstoff, som så driver romfartøyet fremover. Dette er en form for fremdriftssystem vi i dag bare kan drømme om.

Jupiter-romfartøy over Mars

Bilde: NASA

Mens mange ser på det som skjer innen romvirksomhet og spør «hvorfor?», er det mange som drømmer om det som aldri har eksistert, for eksempel et slikt avansert fremdriftssystem og spør «hvorfor ikke?».

Publiseringsdato: 15.12.2003

 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.